5 grunner til å delta i EUs program Coperinicus

EUs romprogrammer er basert på en åpen datapolicy og åpne signaler. Likevel er det vesentlige forskjeller på hva som vil produseres og gjøres tilgjengelig av data og tjenester for norske aktører med og uten norsk deltakelse. I romvirksomhet finnes det ingen gratis lunsj.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, utarbeidet konsulentselskapet Oslo Economics i 2019 en rapport som evaluerte Norges deltakelse EUs romprogrammer. Mange av argumentene som presenteres under er hentet fra denne.

Copernicus skal dekke EUs behov for jordobservasjonsdata til formål som blant annet klima- og miljøovervåking, havovervåking og beredskapsformål. Dette er behov som Norge også i høy grad har. 

Omfanget av data og tjenester vi mottar ved å være med i EU-programmene, i tillegg til omfanget av kontrakter norske bedrifter kan by på, er noe som Norge ikke er i nærheten av å klare å anskaffe alene. Høsting av internasjonalt samarbeid er eneste mulighet.

Ved å delta i Copernicus kan norsk næringsliv og norske institutter kjempe om kontrakter for levering av tjenester, produkter og infrastruktur. 

Deltagelsen i Copernicus gjennom EU- og ESA-programmer har til nå resultert i kontrakter til norsk industri og forskningsinstitutt på over 170 millioner euro. Norske aktører har vunnet kontrakter for 113 millioner euro i Copernicus i årene 2014 til 2018. 

At Copernicus har en åpen datapolicy, betyr ikke at dataene passer for Norge. 

Uten deltakelse i Copernicus vil ikke dataene lenger være tilpasset norske behov. Norge vil heller ikke kunne benytte de beste portalene for nedlasting av data, og vil miste tilgang til rådata og nær-sanntidsdata. 

Norge vil også stå overfor nedlastingsrestriksjoner som hindrer bruk av data til store operative tjenester, noe som i praksis betyr at det meste av nytten for Norges del, blir borte.

Norge vil heller ikke kunne ha et eget bakkesegment, og vil dermed ikke kunne skreddersy tilbudet til norske brukere.

Uten deltakelse i Copernicus vil datatilfanget bli uforutsigbart. Omprioriteringer av opptaksmønster vil kunne skje, og dette kan forringe datastrømmer som norske aktører baserer tjenester på.

Ved å delta i Copernicus kan vi påvirke slik at innsamling av data og produksjon av tjenester blir tilpasset norske forhold og interesser.

Ved å være med arbeidsgruppene og komiteene i Copernicus, påvirker Norge hvilke data som samles inn og tjenestene som produseres. Norske ønsker spilles inn i diskusjoner og beslutningsprosesser om hvilke typer satellitter som skal bygges og skytes opp, satellittenes opptaksmønster, hvordan data skal prosesseres og kalibreres og hvilke tjenester som bør produseres.

Konkrete eksempler på norske gjennomslag i Copernicus. Disse ville høyst sannsynlig ikke ha blitt implementert uten norsk deltakelse:

• Endring fra havmodus til landmodus på Sentinel 1-satellitter over Svalbard og Jan Mayen. Dette sikret bedre bildekvalitet over disse områdene.
• Reversering av endring fra land- til havmodus over Bottenviken på en av to Sentinel 1- satellitter. Dette førte til bedre bilder for radarbaserte tjenester som snøskred, flom, fjellskred og InSAR Norge.
• Egen prosessering for Sentinel 2-data med bruk av norsk nasjonal høydemodell. Dette skaffet oss nøyaktige data i bratte områder, særlig langt mot nord.
• En polarsatellitt med et passivt mikrobølgeinstrument er blant kandidatene til en ny generasjon satellitter, og dermed vil den gi en mulighet for enda bedre overvåking i Arktis.
• Norge har satt i gang et arbeid om hvordan Copernicus kan benyttes til å overvåke tropisk skog. Dette kan bidra til oppnåelse av Regjeringens målsetning om bruk av satellittdata til verning av skog.

Det er områder hvor Norge har bedre kompetanse enn andre deltakerland. Norske aktører drifter eksempelvis den arktiske delen av Copernicus’ havtjeneste. Det er trolig ingen andre miljøer i Europa som kan gjøre det bedre enn Nansensenteret, Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet som sammen har dette ansvaret i dag.