Organisering og Beslutningsprosesser i ESA

I tillegg finnes det en rekke støttedirektorater som tar seg av generell teknologiutvikling, kontraktsforhold, økonomi og administrasjon. Generell informasjon av ESA finnes på ESAs nettsider. 

ESAs aktiviteter kan deles inn i to hovedgrupper, obligatoriske og frivillige programmer. En obligatorisk som dekker administrasjon og vitenskapsprogrammet, og en frivillig der landene selv avgjør hvilke programmer de ønsker å delta i.

ESAs funksjonsmåte er beskrevet i ESA-konvensjonen, og organisasjonen styres av ESAs Råd (ESA Council) der hvert medlemsland har en stemme. Rådet har igjen delegert myndighet til en rekke komiteer og programråd.

Hvert av disse styringsorganene har delegater fra medlemslandene. ESAs Råd møtes normalt fire ganger i året, og de fleste underkomiteene har egne møter i forkant av rådsmøtene.

Ved behov kan det holdes ekstraordinære møter. Hvert tredje eller fjerde år møtes ESAs Råd på ministernivå, dvs. at delegasjonene da ledes av de ansvarlige ministrene. Disse møtene brukes til å ta større og mer prinsipielle beslutninger, for eksempel vedtak om oppstarting av nye frivillige programmer eller generell rompolitikk.

Hovedprinsippet for beslutninger er at hvert medlemsland har en stemme, men ingen medlemsland har stemmerett angående frivillige programmer de ikke selv deltar i. Selv om de fleste beslutningene tas med enkelt flertall, har noen beslutninger krav om et sterkere flertall, eventuelt inkludert bidragsnivået.

Romsenteret har sammen med Nærings- og handelsdepartementet ansvar for å utnevne delegater til ESAs forskjellige styringsorganer. Der det er behov for det, benyttes også ekspertise fra andre norske organisasjoner.