Norge deltar på den bemannede og ubemannede (robotiske) utforskingen av rommet, både gjennom vitenskapelig forskning og utvikling av ny teknologi, men også via industrikontrakter og private bedrifter.
De aller fleste av Norges aktiviteter på dette området skjer gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og ESAs program for bemannet romfart og utforsking (Human and Robotic Exploration - HRE).
Dette programmet er blant de tre største av romorganisasjonens såkalte frivillige programmer, sammen med programmene for jordobservasjon og romtransport.
Norge har økt sin innsats i ESAs HRE-program de siste programperiodene. Det er et område den norske rombransjen satser på, og som Norsk Romsenter ser økende aktivitet innenfor.
ESAs HRE-program dreier seg om tre steder i rommet. Det er den internasjonale romstasjonen i bane rundt jorda, månen og Mars.
Den internasjonale romstasjonen.
NASA/ESA
Slik kan det europeiske månelandingsfartøyet Argos se ut under en bemannet romferd til månen.
Illustrasjon: ESA
Den norske georadaren Rimfax er et av instrumentene på Mars-roveren Perseverance.
Foto: NASA/JPL-Caltech
Den internasjonale romstasjonen
Den internasjonale romstasjonen har vært i aktivitet siden 1998. Flere romorganisasjoner er med på det internasjonale samarbeidet om romstasjonen.
De fremste av disse romorganisasjonene er amerikanske NASA, canadiske CSA, europeiske ESA japanske JAXA og russiske ROSKOSMOS.
De siste årene har også private bedrifter som SpaceX og Northrop Grumman flydd kommersielle forsyningsfartøy og romfartøy med astronauter til romstasjonen.
Romstasjonen fungerer som et kjempelaboratorium for vitenskapelige eksperimenter, både inne i og sittende på utsiden, og for testing av nye materialer og ny teknologi. Også nye prosedyrer og nye fremgangsmåter for arbeid, helse, trivsel og opplæring av mennesker i rommet gjøres her.
Norge har hatt og har flere vitenskapelige eksperimenter gående inne i og på utsiden av romstasjonen.
Noen av disse er: forskning på plantevekst i rommet gjort av CiRIS ved NTNU, gassmålerne ANITA og ANITA-2 fra Sintef, og måling av elektriske ladde partikler rundt romstasjonen gjort av Universitet i Oslo og Eidel AS.
Månen, månefartøyet Orion og månestasjonen Gateway
Artemis, NASAs program for de nye bemannede romferdene til månen, er allerede godt i gang.
Artemis I, den første oppskytingen i Artemis-programmet skjedde den 16. november 2022. Da ble det nye romfartøyet Orion skutt opp med den nye store bæreraketten Space Launch System (SLS).
Den første Artemis-ferden var ubemannet og testet det nye romfartøyet, med flere eksperimenter om bord. Artemis I dro til månen, gikk inn i bane rundt den, og tilbake til jorda i løpet av 25 dager.
Den neste Artemis-ferden, Artemis II, vil være bemannet og ta astronauter til månen og en tur rundt den, men ikke ned til overflaten.
Artemis-ferdene skal også bygge en ny romstasjon i bane rundt månen. Den heter Gateway og skal være et kjempelaboratorium i rommet, samt base for ferder ned til månens overflate og lenger ut i rommet.
Norge på månen
Romfartøyet Orion består av en bomodul hvor astronautene oppholder seg, og en service-modul der systemene for strøm, luft, varme og forsyninger sitter.
Det er ESA som leverer service-modulen til Orion, som består av deler fra bedrifter over hele Europa. Clara Venture Labs i Bergen og Kongsberggruppen leverer eller skal levere teknologi til Orion.
Romorganisasjonene ønsker også å bygge base på månens overflate. Utviklingen av teknologien som trengs til en slik månebase er godt i gang.
ESA utvikler derfor månelandingsfartøyet Argonaut. Det skal frakte forsyninger og eksperimenter til astronauter på månen. Nammo er en av to bedrifter som konkurrerer om å levere rakettmotorene til Argonaut.
Norge og utforskingen av Mars
I tillegg til å delta i ESAs HRE-program, har Norge også noen aktiviteter i direkte samarbeid med NASA.
En av disse er styringen og forskningen med Rimfax, den norske georadaren til NASAs rover Perseverance på Mars.
Rimfax var den aller første norske nyttelasten til å lande på Mars, som skjedde med Perseverance 18. februar 2021. Rimfax styres fra Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) ved Universitetet i Oslo på Kjeller.
Flere andre norske aktiviteter innen forberedelsene til ubemannede romferder til Mars er på vei.