Til hovedinnhold

Fra én antenne til verdensledende satellittkommunikasjon

Kongsberg Satellite Services (KSAT) har mer enn 21 bakkestasjoner for satellitter, 160 antenner rundt om i verden, cirka 200 ansatte, og hadde en omsetning på 800 millioner kroner i 2018.

Oppdatert
5. september 2023
KSATs bakkestasjon på Svalbard
KSATs bakkestasjon på Svalbard

Fra én antenne til verdensledende satellittkommunikasjon

Nettside

https://www.ksat.no

Produkt

Datamottak og kommunikasjon med satellitter i polar bane

Støtte

ESA

KSAT og deres nedlesingsstasjon for data fra satellitter på Svalbard, SvalSat, er verdens mest brukte nedlesingsstasjon. Både satellitter og romsonder fra NASA, den europeiskee romorganisasjon ESA, andre romorganisasjoner, og kommersielle satellittoperatører over hele verden bruker SvalSat.

Det ville ikke vært mulig å oppnå denne posisjonen uten Norsk Romsenters kontaktflate mot internasjonale brukere som NASA og ESA, bidrag i form av følgemidler og aktive støtte i utbyggingen av bakkestasjonen på Svalbard. Gjennom det siste tiåret har KSAT hatt betydelig nytte av den nasjonale deltakelsen i de utvalgte programmene i ESA, og har sikret seg kontrakter i flere EU-program.

KSAT startet som Tromsø Telemetristasjon med én antenne for nedlesing av data fra satellitt i 1968. Tromsø Telemetristasjon hadde en helt ny teknologisk innretning, en datamaskin, som var utviklet i Norge. Den ble brukt til å lese ned dataene fra satellitten ESRO-1A.

ESRO-1A var den første satellitten som den europeiske romorganisasjonen European Space Research Organisation (ESRO) bygget og den andre som ble skutt opp. Denne satellitten forsket på nordlyset og ionosfæren, og hadde vitenskapelige instrumenter fra flere europeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

Siden ESRO-1A gikk i polar bane, ble Tromsø Telemetristasjon sentral i nedlesingen av dataene fra denne satellitten.

De norske datamaskinen og andre digitale nyvinninger gjorde at forskerne kunne få ned data i sanntid og koordinere målinger fra Nordlysobservatoriet i Tromsø med sonderaketter skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt.

Den norske teknologien ble en stor suksess og både NASA og europeiske ESRO var imponert. Dermed ble Tromsø Telemetristasjon nøkkelstasjon for ESRO og for polarbanesatellitter generelt.

I 1982 grunnla deler av staben ved Tromsø Telemetristasjon det som i dag er høyteknologibedriften Kongsberg Spacetec.