- Trenger romsektoren for å takle klimakrisen

På Global Space Conference on Climate Change (GLOC 2023) i Oslo møter romindustrien politikere og andre ledere for å diskutere hva romsektoren kan bidra med i kampen mot klimaendringene.

GLOC 2023 holdes i Oslo fra den 23. til den 25. mai. Konferansen arrangeres av International Astronautical Federation (IAF) med Norsk Romsenter som vertskap.

Verdens første konferanse som har romsektoren og klimaendringer som tema, startet med en opptreden av den samiske musikeren Ella Marie Hætta Isaksen.

Deretter ble konferansen formelt åpnet, først med en tale av lederen for International Astronautical Federation, Clay Mowry.

- Det finnes knapt noe viktigere emne enn klimaendringer å samles for å diskutere, sa Mowry.

Han påpekte også at uten romsektoren hadde vi ikke hatt den kunnskapen og forståelsen av klimaendringene som vi har i dag.

Vår tids største utfordring

Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør for Norsk Romsenter, sa i sin åpningstale at:

- Utfordringene vi står overfor i forbindelse med klimaendringer og bærekraftig utvikling er enorme, men disse må vi gjøre om til muligheter, ikke minst kommersielle muligheter. Romsektoren er essensiell for å forstå klimaendringene, og for å utvikle nye og bedre tjenester for å takle og minimere effekten av dem.

Den siste åpningstalen var fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

- Klimaendringene er den største eksistensielle utfordringen i vår tid. Romskipet jorda har store problemer, og det må kontrollrommet få beskjed om - det vil si beslutningstakere og andre ledere, sa Barth Eide.

Han påpekte også at mer enn halvparten av de essensielle variablene som brukes til å modellere klimaet kommer fra romsektoren.

Klima- og miljøministeren nevnte også spesielt det norske prosjektet NICFI, som kjøper høyoppløselige satellittbilder av regnskog og annen skog. Disse dataene blir gjort tilgengelige for land som trenger det i kampen mot ulovlig nedhugging av skog.

- Vi trenger romsektorens kunnskap og løsninger for å takle klimakrisen som er på vei, sa Barth Eide.

Hva kan romindustrien gjøre?

I den første paneldebatten på konferansen var temaet tilstanden til jorda og hva romindustrien kan bidra med i kampen mot klimaendringene.

- For å begrense effekten av klimaendringene må vi bruke all den avanserte teknologien som vi faktisk har. Det omfatter både romteknologi, AI og maskinlæring, sa Josef Aschbacher, generaldirektør for den europeiske romorganisasjonen ESA.

- I kampen mot klimaendringene trenger vi også inspirasjon, sa Susie Perez Quinn, Chief of Staff ved NASA. – Inspirasjon er en nøkkelingrediens i det vi gjør, i likhet med samarbeid på tvers av landegrensene, noe som romindustrien har gjort svært lenge.

Richard Spinrad, Under Secretary of Commerce for Oceans and Atmosphere, og lederen for det amerikanske meteorologiske institutt NOAA, mente at det å lytte til, inspirere og utdanne de neste generasjonene er svært viktig.

- Satellittdata vil gjøre det lettere å løse fremtidens behov og utvikle bærekraften vi trenger for en bedre fremtid, sa Koji Terada, nestlederen for den japanske romorganisasjonen JAXA.

- Rommet gir oss noen fantastiske verktøy som må brukes på en smart måte, blant annet ved å styrke kontrollrommet for romskipet jorda og basere oss på vitenskap og fakta, sa Barth Eide til slutt i samtalen.

Romsektoren som verktøykasse mot klimaendringene 

Temaet for den tredje og siste paneldebatten på den første dagen av GLOC 2023 var “Rommet som en verktøykasse for å gjøre noe mot klimaendringene nå”.

Her var panelet enig i at det å forstå brukernes behov, av for eksempel jordobservasjonsdata, var noe av det viktigste.

- Mer informasjon gjør det ikke nødvendigvis lettere, raskere og enklere å ta beslutninger. Kun når vi støtter de behovene som brukerne faktisk har, er dataene til nytte for dem, sa Phil Evans, generaldirektøren for den europeiske værsatellitt-organisasjonen EUMETSAT.

Lionel Suchet, Chief Operating Officer ved den franske romorganisasjonen CNES, innrømmet at brukergruppene for tjenestene mot klimaendringene er større og mer varierte enn de gruppene som romindustrien er vant til å jobbe med, og at dette er en utfordring.

Einar Bjørgo, direktøren for FNs Satellittsenter, sa at de hadde opplæring og kapasitetsutvikling av bruken av romdata i flere land.

- Her jobber vi tett sammen med lokale myndigheter, organisasjoner og samfunn. De trenger ikke vite hvordan satellittdata analyseres, men hvordan de kan bruke disse dataene til sine egne behov. Vi finner dataene de trenger og har utviklet applikasjoner og verktøy som lokalsamfunnene kan bruke, sa Bjørgo.

I denne paneldebatten nevnte Christian Hauglie-Hanssen spesielt internettportalen BarentsWatch, som eksempel på en applikasjon for romdata som har blitt laget i Norge og som kan videreutvikles for andre land.

Panelet konkluderte med at romsektoren må være i tett og kontinuerlig dialog med beslutningstakere, lokalsamfunn og andre brukergrupper. Det å kommunisere tydelig hva romsektoren kan gjøre mot klimaendringer er en viktig del av denne dialogen.

GLOC 2023 har ambisjonen om å resultere i en konkret og direkte handling som kan overrekkes til FNs neste store klimatoppmøte, som er i Dubai i vinter.