20 år med mennesker på ISS

Den internasjonale romstasjonen (ISS) ble påbegynt for 22 år siden, og den første komponenten ble skutt opp 20. november 1998.

De ulike komponentene til ISS har blitt utviklet på en slik måte at romstasjonen skulle kunne bygges ut gradvis, nærmest som et enormt legobyggesett. 

Det første mannskapet, Ekspedisjon 1, ankom ISS i begynnelsen av november 2000. Siden den gang har romstasjonen vært kontinuerlig bemannet, som regel med seks astronauter av gangen.

Astronautene bor og arbeider her i opp til et halvt år sammenhengende og utfører en rekke eksperimenter og tester av teknologi på vegne av medlemsorganisasjonene. 

Romstasjonen er den klart største installasjonen i rommet noen gang, og et godt eksempel på internasjonalt samarbeid. Prosjektet er et samarbeid mellom USA (NASA), Europa (ESA) Russland (Roscosmos), Canada (CSA) og Japan (JAXA).

Norge deltar gjennom den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA.  Norge bidrar i dag årlig med ca. 0.5% av ESA sine utgifter eller om lag 13 millioner kroner til driften. 

Banebrytende forskning og teknologi

På ISS er det mulig å utføre eksperimenter uten påvirkning av gravitasjon – i det vi kaller mikrogravitasjon. Her utføres forskning innen fysikk, kjemi, biologi, materialforskning og teknologi.

Målet er både å få kunnskap som kan forberede oss på ferder lenger ut i verdensrommet, og å utvikle teknologi som kan bli nyttig på jorden.

Fremtidig bemannet utforskning av verdensrommet vil være avhengig av å være selvhjulpen og uavhengig av ekstern tilførsel. Eksempler på oppgaver som etterhvert må utføres i rommet, er produksjon av mat, rensing av luft og vann, drivstoffbruk og lagring. Alt dette testes i dag på romstasjonen.

Stasjonen er også en plattform for installasjon av instrumenter som observerer jorden, astronomiske objekter og miljøet rundt romstasjonen. Her kan vi frakte opp instrumenter for uttesting i en periode før de hentes ned igjen og finjusteres.

Etter at teknologien er testet og justert, kan den plasseres på satellitter som skal sendes opp i bane rundt jorden. Det er per i dag ikke mulig å fikse eventuelle feil på en satellitt etter at den er skutt opp, og det er derfor svært nyttig å kunne teste ut teknologi på ISS først.

Norske aktiviteter på romstasjonen

Stavanger-bedriften PaleBlue har nylig fått kontrakt med ESA om å lage et virtuelt opplæringsverktøy for trening av astronauter. I dag utføres slik trening under vann eller ved hjelp av vektløse spesialflygninger. Dette er både dyrt og tidkrevende. PaleBlues konsept vil gjøre det langt lettere å trene på spesifikke oppgaver som skal utføres når de er i rommet. 

Kongsberg Space & Surveillance har bygget COL-Ka, en høyhastighets radio link som skal bidra med bredbåndstilkobling til romstasjonen. Instrumentet ble skutt opp i februar i år og vil forbedre kommunikasjon mellom astronauter og jorden.

Den første versjonen av det norske teknologieksperimentet, NORAIS-1, ble skutt opp til romstasjonen i 2010 for å teste mottak av AIS-signaler fra bane. Oppfølgeren, NORAIS-2, ble skutt opp i 2015 og koblet til den samme AIS-antennen som NORAIS-1 brukte.

AIS-signaler viser et skips identitet, posisjon, retning og fart, og kan brukes til å forhindre kollisjoner til havs, spore narkotikasmuglere og oppdage ulovlig fiske. Instrumentet er bygget av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Seatex. 

Partikkeldetektoren Alpha Magnetic Spectrometer (AMS-02) ble skutt opp til ISS i 2011. AMS-02 fanger og undersøker høyenergetiske partikler i den kosmiske strålingen for å finne ut hva den mystiske mørke materien og mørke energien er for noe. Det norske firmaet Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) leverte 1500 elektroniske kretser som forsterker signalet fra den kosmiske strålingen til AMS-02.

På ISS var det i flere år et minidrivhus med en rekke plantekamre som var utviklet av Prototech i Bergen sammen med CIRiS i Trondheim. Vann, næringstilgang, lys og temperatur og selve styringen av eksperimentene i minidrivhusene på romstasjonen styres fremdeles fra ESAs bakkekontrollsenter, som ligger ved CIRiS.

Plantevekstforsøkene drives ikke bare med tanke på fremtidige bemannede ferder langt ut i rommet, de vil også kunne gi bedre planter for bruk her nede.

På SINTEF i Oslo har de utviklet et instrument (ANITA) som overvåker luftkvaliteten på romstasjonen med større nøyaktighet enn NASAs eget utstyr. Instrumentet ble skutt opp med romfergen sommeren 2007 og kontrollerte i flere år at luften ikke inneholdt gasser som er skadelige for astronautene. Nå står ANITA-2, en forbedret versjon for tur og skal snart skytes opp.

Birkelandsenteret for romforskning ved UiB er sentrale partnere i eksperimentet ASIM, som ble skutt opp til romstasjonen i april 2018. ASIM er en instrumentpakke som skal overvåke stråling og lysfenomener i atmosfæren fra utsiden av den europeiske Columbusmodulen på romstasjonen. Det består av optiske instrumenter samt en røntgen- og gammadetektor.

Romstasjonen er også en nyttig plattform for atmosfæreforskning. UiO, sammen med bedriften EIDEL, skal snart plassere Langmuir-prober på utsiden av stasjonen som skal måle plasmaegenskaper på sin vei rundt jorden. Dette er interessant for romværundersøkelser.

Romstasjonens skjebne

Planen er å beholde bemanningen på romstasjonen frem til 2028, kanskje lenger. Etter dette er det uklart hva som skjer. Både ESA og NASA ser for seg mulighet for kommersielle brukere å utnytte stasjonen.

Det er i dag et stort fokus på aktiviteter rettet mot ferder til månen og Mars og derfor vil nok romstasjonen sees på som nyttig i mange år fremover. Når den en dag ikke skal brukes mer, må den styres ned kontrollert da elementene er så store at deler vil kunne falle ned over befolkede områder.