Ariane 5, Europas store bærerakett, skutt opp for siste gang

Ariane 5 var den europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Siden den første oppskytingen i 1996 og gjennom 117 oppskytinger i alt, har denne bæreraketten vært en av de mest brukte og tryggeste i verden.

Svært mange av den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonder og satellitter har blitt skutt opp med Ariane 5. Det samme gjelder flere romsonder og satellitter fra NASA.

En av de viktigste oppskytingene med Ariane 5 nylig, var romteleskopet James Webb, som er romteleskopet Hubbles etterfølger og kan komme til å revolusjonere det vi vet om universet.

Både bæreraketter og teknologien til dem oppgraderes og forbedres over tid. Derfor ble det for flere år siden bestemt å utvikle en etterfølger til Ariane 5, nemlig Ariane 6, og avslutte produksjonen av Ariane 5 etter en viss dato. Ariane 6 er nå på vei.

Den norske teknologien til Ariane 5

Flere norske bedrifter har levert teknologi til Ariane 5. Dette er kritisk teknologi som må fungere optimalt under oppskytingen.

Kongsberg Defence & Aerospace har levert bolter som overfører skyvekraften fra, og stagene som holder de mindre startrakettene på hver side fast, til den store hovedraketten.

Under oppskytingen oppstår det intense vibrasjoner og vridninger som stagene må tåle. Når startrakettene går tom for drivstoff i løpet av oppskytingen, frigjør feste- og separasjonsmekanismene dem.

Små sprengladninger i boltene fra Kongsberg Defence & Aerospace knekker festemekanismene både raskt og kirurgisk.

Nammo har levert 20 rakettmotorer til Ariane 5. Dette var separasjonsmotorer som sørger for at startrakettene styres bort fra bæreraketten etter at boltene fra Kongsberg er kuttet. Nammo har også levert fire akselerasjonsmotorer til andretrinnet på Ariane 5.

Dessuten har Kongsberg Space Electronics utviklet og levert elektronikk for kontinuerlig måling av drivstoff i tankene til Ariane 5.

Norsk industri med på Ariane 6

Den siste oppskytingen med Ariane 5 skjedde den 6. juli 2023. Nå kommer etterfølgeren, Ariane 6. Den nye bæreraketten er ennå under utvikling og har sin siste store test lagt til slutten av 2023.

Norsk industri skal også levere til Ariane 6.

- Kongsberggruppen sørger blant annet for øvre fester til startrakettene til Ariane 6, samt en optisk sikkerhetsbarriere til antenningssystemet, sier Yvonne Dåvik, seniorrådgiver innen romtransport ved Norsk Romsenter.

- Nammo leverer tenneren til startrakettene og separasjonsrakettene til disse, samt noen sikringsmekanismer til de første oppskytingene med Ariane 6, sier Dåvik.

I sommer testes hele oppskytingssystemet og oppskytingsbasen for Ariane 6. Det omfatter blant annet en fyringstest av det øvre rakettrinnet.

Noen fakta om Ariane 6

Ariane 6 vil komme i to versjoner, en med to startraketter festet til hovedraketten, kalt Ariane 62, og en med fire startraketter, kalt Ariane 64.

Ariane 62 skal skyte opp nyttelaster på opptil 4500 kilo til geostasjonær bane, eller på opptil 10 300 kilo til lav jordbane.

Ariane 64 skal skyte opp nyttelaster på opptil 11 500 kilo til geostasjonær bane, eller på opptil 20 600 kilo til lav jordbane.

Ved oppskyting vil Ariane 6 være mer enn 60 meter høy og veie nesten 900 tonn med drivstoff og full nyttelast. Det er en og en halv gang så mye som kjempeflyet Airbus A380.

Hovedkontraktøren for Ariane 6 er franske ArianeGroup. De har et helt nettverk av europeisk industri som består av flere hundre selskaper i 13 land over hele Europa som underleverandører av ulike deler av den nye bæreraketten.

Testingen og forberedelsene av første oppskytingen av Ariane 6 gjøres av den franske romorganisasjonen CNES og skal skje på den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana på nordkysten av Sør-Amerika.

Du kan lese mer om Ariane 6 her.