Biden og rommet, hva nå?

President Trump brakte nytt fokus på bemannete ferder til månen og Mars, og signerte flere direktiver for å gjøre romindustrien mer kommersiell, opprette en ny myndighet for trafikkontroll i rommet, styrke datasikkerheten for romsystemer, gjenopprette det amerikanske National Space Council, og danne den nye forsvarsgrenen Space Force under Department of Defense.

Trumps administrasjon jobbet også for å øke NASAs budsjett, der mye skulle gå til det nye bemannete måneprogrammet Artemis. Samtidig kuttet de i forskningen på klima, miljø, og jordobservasjon.

Hvem som blir ny president i USA er ennå ikke helt avgjort, og så langt er lite kjent om Biden-administrasjonens rompolitikk. Men noe vet vi likevel.

Økonomi og klimaendringer

Den nye administrasjonen har ifølge sitt eget program fire hovedprioriteringer: COVID-19, økonomien, raselikhet og klimaendringer.

Partiprogrammet til Demokratene sier også at "Vi støtter styrking av NASA og National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) sin forskning innen jordobservasjon for bedre å kunne forstå hviken effekt klimaendringene har på planeten vår." 

Samtidig støtter de "NASAs arbeid med å få amerikanere tilbake til månen og videre til Mars, for å ta de neste stegene i utforskingen av solsystemet."

Hva vil skje med Artemis-programmet?

- NASAs bruk av kommerselle romaktører tror jeg ikke kommer til å bli endret med en ny administrasjon, og samhandlingen mellom det offentlige og private næringsliv i romsektoren kommer nok til å fortsette, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Noe av det han antar blir endret er selve årstallet for den nye bemannete månelandingen, som er satt til 2024.

- Rent teknisk er det nok vanskelig å nå dette målet med budsjettet NASA har i dag. En ny administrasjon vil antakeligvis ikke øke budsjettet kraftig for å nå et mål som ble satt av Trumps administrasjon, sier Wahl.

Men han tror heller ikke at Artemis-programmet vil bli avsluttet, slik Obama-administrasjonen gjorde med Constellation-programmet i 2010. Artemis-programmet har kommet for langt til å avsluttes nå.

- Den største endringen vil nok bli at en ny administrasjon kommer til å legge mer vekt på koblingen mellom satellitter og klimaforskning, sier Wahl.

USA har mange gode jordobservasjonssatelliter, men flere av dem begynner å bli gamle. Dermed blir det kanskje en gjennomgang for å se hva slags nye jordobservasjonssatellitter som bør bygges.

- Spørsmålet vil likevel være om disse skal være statlige eller eid av private firmaer, som det offentlige så kjøper tjenester av. Det vil skape et marked for kommersiell miljø- og klimaovervåking, sier Wahl.

Ny NASA-sjef

Det er Jim Bridenstine som har vært sjefen for NASA de siste 2,5 årene. Under hans ledelse har Orion-fartøyet og bæreraketten Space Launch System til Artemis-programmet blitt bygget. Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, er nesten ferdig planlagt.

Mars-landeren InSight, den nye Mars-roveren Perseverance (med norsk georadar), og solsonden Parker Solar Probe har blitt skutt opp under Bridenstine. I løpet av denne tiden har samarbeid mellom NASA og kommersielle rombedrifter skutt opp forsyninger og begynt å frakte astronauter til den internasjonale romstasjonen.

- Sjefen for NASA blir utpekt av den nye administrasjonen, men Bridenstine er nok ikke den som blir byttet ut aller først, sier Wahl.

Likevel har Bridenstine uttalt at han ikke ønsker å fortsette i jobben under en ny administrasjon, selv om han skulle få tilbud om det.

Internasjonale partnerskap må bekreftes

Til nå har overvåkingen av trafikken i rommet og kollisjonsvarsling vært et militært anliggende. Men med flere og flere kommersielle satellitter, begynte Trump-administrasjonen arbeidet med å overføre noe av dette ansvaret til en sivil etat under Handelsdepartementet.

- Den nye administrasjonen vil måtte ta de endelige beslutningene rundt dette, samt budsjettet for den nye etaten, sier Wahl.

Han konstaterer også at under Trump-administrasjonen fortsatte NASA sitt internasjonale samarbeid, spesielt med utviklingen av Orion og Gateway.

- Dette er partnerskap som vil måtte bekreftes og fornyes før de nye bemannete måneferdene, sier Wahl til slutt.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 901 24 850