Brukte satellittdata for å kartlegge stormskader

Den kraftige stormen som traff Sør-Norge fredag 19. november 2021 ga stor skade på skogen. De mange nedblåste trærne ødela kraftledninger og ga strømbrudd flere steder.

Det igjen skapte problemer for blant andre helseinstitusjoner som ikke hadde nødaggregat, bondegårder som er avhengige av strøm for dyreholdet, og private hjem som ble uten strøm og vann.

- Ødeleggelsene var verst i et belte fra nordøst til sørvest på Østlandet, fra Telemark til Gausdal og Lillehammer, sier Svein Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Han regner med at fra en til fem millioner kubikkmeter med tømmer blåste ned under stormen.

Aktiverte krisehåndteringstjeneste

- Under et møte for å få oversikt over skadeomfanget, informerte Norsk Romsenter om at vi kunne aktivere Copernicus sin tjeneste som gir tilgang til veldig høyoppløselige optiske satellittdata ved katastrofer, sier Solberg.

Denne tjenesten, kalt Copernicus Krisehåndteringstjeneste (CEMS), kan utløses av alle medlemslandene i Copernicus-programmet for å få en oversikt over skadene under katastrofer. Det er nyttig for blant annet situasjonskartlegging, redningsarbeid, evakuering og gjenoppbygging.

Copernicus Krisehåndteringstjeneste (CEMS) er et verktøy for Beredskapskoordineringssenteret til EUs samarbeid for samfunnssikkerhet (EU Civil Protection Mechanism).

CEMS gir en fortløpende oversikt av risikosituasjonen for flom, brann og tørke rundt om i Europa, men tilbyr også kartoversikter basert på satelittinformasjon under og etter krisesituasjoner over hele verden.

Norsk deltakelse i EUs samarbeid for samfunnssikkerhet samt Copernicus gjør at Norge kan benytte seg av CEMS. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er norsk kontaktpunkt for tjenesten og aktiverer den.

- Vi fikk DSB til å søke om å aktivere ordningen for Norge, sier Solberg.

Aktiveringen ble godkjent og svært høyoppløselige optiske satellittdata fra kommersielle satellitter ble kjøpt inn via Copernicus-programmet og gjort tilgjengelige for norske etater.

Viser enkelttrær

Satellittbildene har høy nok oppløsning til å vise hvor enkelttrær ligger over kraftlinjene, noe som er viktg informasjon for strømselskapene som må reparere kraftlinjene raskest mulig.

- Men det mest nyttige av å aktivere denne tjenesten var nok at nå vet vi hva vi skal gjøre neste gang vi trenger slike satellittdata, og kan gjøre det med en gang, sier Solberg.

Det har også vært en læringsprosess å bruke de svært høyoppløselige bildene, for lav solvinkel, mørke daler og lite sollys som det er i Norge på vinteren begrenser bruken av optiske satellittdata.

- Siden denne typen hendelser skjer oftest på vinteren, var det viktig å få lært hvordan vi kan bruke slike satellittdata på best mulig måte på tross av dårlige lysforhold, sier Solberg.

NIBIO kommer nå til å følge opp med studier for å frem en bedre beredskap for liknende hendelser i fremtiden.

Norge har tidligere aktivert CEMS ved fire anledninger, i 2014, 2017, 2018 og sist i 2020, på grunn av flom.

Også FN har en internasjonal samarbeidsavtale om å gi medlemslandene hjelp til satellittdata ved katastrofer. Les mer om det nederst i artikkelen her.

Flere norske etater, bedrifter, organisasjoner og forskere bruker data fra Copernicus i sitt arbeid. 

NIBIO har brukt data fra Copernicus-programmet blant annet til å få oversikten over skader etter barkebiller i Norge. Les mer om det her.

Kontakt

Svein Solberg – Seniorforsker – Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) – 928 53 902

Ola Nordbeck – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 974 91 906