Til hovedinnhold

Dansk astronaut til romstasjonen for andre gang

Her skal Andreas Mogensen blant annet jobbe med norske eksperimenter.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
2. januar 2024
Andreas Mogensens andre oppdrag til romstasjonen heter Huginn.
Andreas Mogensens andre oppdrag til romstasjonen heter Huginn.Foto: ESA

Den europeiske romorganisasjonen ESAs danske astronaut, Andreas Mogensen, skytes snart opp til Den internasjonale romstasjonen for andre gang. Denne gangen blir han i nesten et halvt år.

På romstasjonen skal Andreas utføre og montere flere ulike typer vitenskapelige eksperimenter, blant annet fra Norge.

Det er gassmåleren Analysing Interferometer for Ambient Air (ANITA-2), lynobservatoriet Atmosphere-Space Interactions Monitor (ASIM) og multi-Needle Langmuir Probe (m-NLP) som skal måle plasmaet rundt romstasjonen.

Andreas blir skutt opp med et Dragon-romfartøy fra SpaceX, og skal være piloten ombord. Han er den første ikke-amerikanske astronauten som flyr Dragon til romstasjonen.

Jobbet ekstra mye forrige gang

Første gang Andreas var på romstasjonen var i 2015. Da hadde han bare ti dager på seg til å bli vant med å være i rommet, noe som vanligvis tar en uke.

På grunn av den korte tiden, jobbet Andreas 90 minutter lenger enn det som er vanlig på romstasjonen hver dag for å rekke over alt han skulle gjøre.

Andreas Mogensen har trent i flere år på det han skal gjøre under sin andre tur til romstasjonen.

Andreas Mogensen har trent i flere år på det han skal gjøre under sin andre tur til romstasjonen.

Foto: ESA

Dette omfattet blant annet å filme lyn høyt i atmosfæren som et forløpereksperiment for ASIM, som ble montert på utsiden av romstasjonen i 2018.

Andreas testet blant annet også et spesielt vannfilter, en drakt som skal hjelpe mot ryggsmerter som astronauter ofte opplever i vektløshet, og øvde på å fjernstyre rovere fra romstasjonen.

Et "norrønt" romoppdrag

Andreas sitt nye oppdrag i rommet heter Huginn, oppkalt etter en av ravnene til den norrøne guden Odin.

Symbolet til Huginn har både en ravn, et kart over Danmark, en hvit stripe som fører fra København til romstasjonen, to striper som viser at dette er Andreas sin andre tur i rommet, og seks stjerner i et symbol som likner på den norrøne runen for "god tur".

Det danske flagget i utkikkskuppelen på romstasjonen.

Det danske flagget i utkikkskuppelen på romstasjonen.

Foto: ESA/NASA

- Astronauter drar ut i rommet for å hente inn informasjon og øke kunnskapen vår. På same måte ble ravnen Huginn sendt til menneskenes verden hver dag av Odin, sier Andreas på ESAs nettsider.

Etter at Andreas kom tilbake fra romstasjonen i 2015 har han jobbet som kontakt for astronautene på romstasjonen i ESAs kontrollrom for romstasjonen.

De norske eksperimentene

- Mogensen vil være involvert i en rekke eksperimenter og instrumenter på romstasjonen, og tre av disse har norsk tilknytning, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

Det gjelder ANITA-2, et instrument som overvåker luftkvaliteten inne på romstasjonen. ANITA-1 opererte på romstasjonen i 2007-2008 og ANITA-2 er en videreutvikling av denne.

ANITA-2 er utviklet i et samarbeid mellom ESA, OHB og SINTEF, ble skutt opp til romstasjonen i desember 2021 og overvåker nå 39 ulike gasser i kabinluften.

Gassmåleren ANITA-2 skytes opp til romstasjonen 21. desember 2021. Til venstre er utgaven som sendes til romstasjonen. Den andre blir på jorda for eventuell feilsøking og annet.

Gassmåleren ANITA-2 skytes opp til romstasjonen 21. desember 2021. Til venstre er utgaven som sendes til romstasjonen. Den andre blir på jorda for eventuell feilsøking og annet.

Foto: SINTEF

- Denne teknologien er interessant også for fremtidige ferder lenger ut i rommet, og SINTEF jobber nå med utvikling av instrumentet for disse formålene, sier Johannessen.

- ASIM har allerede blitt verdensberømt for sine observasjoner og har fått flere års forlenget levetid på stasjonen.

Universitetet i Bergen har vært med å utvikle og bygge instrumentene til ASIM, og et eget senter i Bergen analyserer dataene fra ASIM.

Tore André Bekkeng ved Eidel holder en av sensorene til multi-Needle Langmuir Probe som måler plasmatetthet.

Tore André Bekkeng ved Eidel holder en av sensorene til multi-Needle Langmuir Probe som måler plasmatetthet.

Foto: Eidel

Multi-Needle Langmuir Probe, m-NLP, er en sensor for romvær og måler mengden elektrisk ladde partikler, kalt plasma rundt romstasjonen. Den bygget av norske EIDEL i samarbeid med Universitetet i Oslo, skal etter planen skytes opp til høsten og plasseres på utsiden av romstasjonen.

- Alle disse instrumentene har satt både norsk industri og norske forskningsmiljøer på kartet i sine respektive felt og innen rombransjen generelt, sier Johannessen.

Flere av dem har også blitt utviklet med støtte fra Norsk Romsenter.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – arvid.bertheau.johannessen@spaceagency.no