Den første nye måneferden skutt opp

Artemis-1 er den aller første av de nye romferdene til månen og skulle etter planen vært skutt opp 29. august 2022. Flere utsettelser fulgte, forårsaket av tekniske problemer eller dårlig vær. Men i morgentimene i dag gikk den endelig opp.

NASA og de andre store romorganisasjonene satser på nye måneferder for å lære mer om hva som trengs for at mennesker skal kunne dra lenger ut i solsystemet. Her er det både forskning, teknologi og nye prosedyrer som skal utvikles og utprøves.

Artemis-1 har ingen astronauter med på turen, for denne gang er det systemer, instrumenter, motorer, og annet teknisk som skal prøves ut.

Turen går til månen, en ferd som tar cirka fire dager. Her blir Orion i minst 17 dager og vil gjøre ulike banemanøvrer og tester i løpet av den tiden. Etter det setter Orion kursen tilbake til jorda, for så å lande i havet etter minimum 25 dager i rommet.

NASA kommer til å strømme oppskytingen på sine nettsider her.

Et nytt internasjonalt romsamarbeid

Artemis-ferdene er NASAs nye måneprogram, men de er ikke alene. Med i samarbeidet er også den europeiske romorganisasjonen ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA og den japanske romorganisasjonen JAXA. ESA bygger servicemodulen til Orion, som huser det elektriske systemet, samt systemene for luft, vann, varme og rakettmotorene ombord.

Clara Venture Labs (tidligere Prototech) i Bergen leverer teknologi til Orion. Også andre norske bedrifter har prosjekter for teknologi som skal brukes på månen. 

Romorganisasjonene som samarbeider om Orion skal også bygge Gateway, en romstasjon i bane ved månen. Denne nye internasjonale romstasjonen skal være både forskningslaboratorium og utgangspunkt for ferder ned til månens overflate og lenger ut i rommet.

Modulene som Gateway består av skal skytes opp med Orion og SLS, og settes sammen av astronauter på de kommende Artemis-ferdene.

Her ligger ESAs pressemappe med informasjon om Orion, den europeiske servicemodulen ESM og Artemisprogrammet.

På høyde med Oslo Plaza

En av dem som skal reise til Kennedy Space Center i Florida for å se oppskytingen er Marianne Vinje Tantillo, sektoransvarlig innen ESA og internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter.

- Jeg er invitert av ESA til å være med på oppskytingen fordi jeg er styreleder for ESAs program for bemannet romfart, sier Vinje Tantillo.

Mange gjester er invitert til oppskytingen. De vil se den fra et eget bygg på rombasen. Men når en bærerakett nesten like høy som Oslo Plaza Hotel farer av sted, skjer det ikke i stillhet.

- Selv om vi er flere kilometer borte fra selve oppskytingen vil lyset fra rakettmotorene være like intens som en sveiseflamme. Lyden fra raketten vil også være høy, med sterke vibrasjoner som kjennes i hele kroppen, sier Vinje Tantillo.

- Dette blir veldig spennende for alt er nytt, både romfartøyet Orion og bæreraketten SLS. Dette er også starten på de nye romferdene til månen, som vil bli et stort skritt for menneskeheten ut i rommet. Vi har jobbet for dette lenge, og nå er vi endelig her, sier Vinje Tantillo.

Kan bli et nytt industrieventyr

I 2019 økte Norge satsingen på bemannet romfart innen ESA.

- Det ga nye og økte muligheter for norsk industri og norske forskningsinstitutter, for med de nye måneferdene åpner det seg nye roller og nye fagfelt, sier Vinje Tantillo.

Blant annet rommedisin er et av de nye fagfeltene som trengs i rommet, og som norsk industri kan bidra til. 

- Et annet område vi undersøker for norsk industri er utvinning av ressurser på månen slik at astronautene kan bruke disse. Dette er teknologi og løsninger som vil komme til nytte også på jorda, sier Vinje Tantillo.

For eksempel utvikler Nammo rakettmotor til bruk for ESAs nye månelandingsfartøy. Clara Venture Labs holder på å utvikle brenselceller til bruk på månen. Månen kan bli et nytt norsk industrieventyr.

- Ved å løse de nye og unike problemene som trengs for å kunne ha mennesker på månen, behøver vi svært innovative løsninger, og ved å utvikle disse lærer vi mye nytt, sier Vinje Tantillo.

- Dette er også en av hovedgrunnene til at romorganisasjonene og romindustrien nå drar tilbake til månen. Det vil helt klart gi nye muligheter og nye roller for norsk industri og norsk forskning.

Norsk Romsenter har flere støttemuligheter for norske bedrifter som vil inn i romindustrien. 

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Sektoransvarlig, ESA og internasjonalt samarbeid – Norsk Romsenter – marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no