En av disse blir ny europeisk satellitt for klimaforskning

Den europeiske romorganisasjonen ESA har flere satellitter som holder øye med eller forsker på jordas store systemer, inkludert klima og miljø. Disse satellittene kalles for jordobservasjonssatellitter.

De operasjonelle jordobservasjonssatellittene hører til Copernicus-programmet, EUs program for samfunnssikkerhet og overvåking av klima og miljø.

Norge bruker Copernicus-satellittene til blant annet å overvåke skipstrafikk, havis, snødekke, skredfare, nedsynking, pollenspredning, flom, barkbilleskader og mye mer.

ESAs forskningssatellitter for jordobservasjon hører inn under Earth Explorer-programmet. Disse satellittene bruker banebrytende ny teknologi til å undersøke sider ved jordas store systemer som det tidligere ikke har vært mulig å overvåke ved hjelp av satellitt.

Flere norske forskningsmiljøer bruker dataene fra disse satellittene i sitt arbeid, og har vært med på å validere dataene fra dem. 

ESAs Earth Explorers

Fem av ESAs Earth Explorer-satellitter har allerede blitt skutt opp. Dette er Aeolus – som målte vindene i atmosfæren, Cryosat - som måler arealet og tykkelsen til polarisen både på land og til havs, GOCE – som målte jordas tyngdefelt med ekstrem nøyaktighet, SMOS – som ser temperaturen på land og saltholdigheten i havet og Swarm - som undersøker jordas magnetfelt og kjerne.

Den neste Earth Explorer-satellitten til å bli skutt opp er EarthCARE, som skal forske på hvordan skyer og aerosoler i atmosfæren påvirker klimaet. 

Biomass skal undersøke skogene på jorda og karbonets syklus gjennom trær og planter. FLEX skal måle planters fotosynteseaktivitet og plantehelse fra bane.

FORUM skal måle mengden energi som jorda mottar og gir fra seg i form av fjern-infrarød stråling. Denne energibalansen er spesielt viktig for de matematiske klimamodellene.

Harmony blir den tiende Earth Explorer og består av to radarsatellitter. De skal forske på flere miljøfaktorer i havet og geologisk aktivitet på land.

Changing-Atmosphere Infrared Tomography – Cairt

Nå har ESA tatt ut to nye kandidater og en av dem går videre i prosessen frem mot endelig utvelgelse, utvikling og oppskyting.

De to nye kandidatene kalles for Cairt og Wivern. Vinneren blir den 11. satellitten i Earth Explorer-serien med oppskyting i 2032 eller 2033.

Changing-Atmosphere Infrared Tomography (Cairt) er en forskningssatellitt som vil kunne bruke infrarødt lys til å undersøke sammensetningen og sirkulasjonen av luftlagene i atmosfæren fra cirka 5 til 115 kilometers høyde.

Forskningen på disse prosessene vil kunne øke kunnskapen om hvordan atmosfærens kjemi og dynamikk påvirker klimaet regionalt og klimaendringer generelt.

ESA anser dette som spesielt viktige observasjoner som ingen annen nåværende eller kommende satellitt kan gjøre i dag.

Wind Velocity Radar Nephoscope - Wivern

Wind Velocity Radar Nephoscope (Wivern – som er et engelsk ord for en drage med slangehale) vil kunne gjøre de aller første målingene av farten og energien til vinder inne i skyer og nedbør.

Det vil kunne avsløre hvor mye regn, snø og isvann som ulike typer skyer i atmosfæren har, noe som er viktig å vite for å kunne si noe om hvordan ulike typer skyer og nedbør påvirker klimaet.

Dataene fra Wivern vil også kunne bidra til å gjøre varslene for sterke stormer og potensielt ødeleggende vær mer nøyaktig.

Wivern vil bruke en spesiell radar, en såkalt Doppler-radar, med en kjegleformet stråle som kan dekke 800 kilometer av atmosfæren på en gang.

Banebrytende konsepter og ideer

Cairt og Wivern er to av fire kandidater som nå går videre til fullt uttak. Men vurderingen av de to kandidatsatellittene som ikke går videre, Seastar og Nitrosat, har ikke vært bortkastet tid.

- Arbeidet med disse to satellittene har vært med på å gi nye og banebrytende konsepter og ideer til observasjoner som en gang i fremtiden kan være med på å øke kunnskapen om dynamikken langs kysten av havet og nitrogenets syklus på jorda, sa norske Rune Floberghagen, leder for ESAs Avdeling for klimatiltak, bærekraft og forskning.