Enorme konsekvenser ved bortfall av satellittnavigasjon

Den nye rapporten undersøkte de økonomiske følgene av bortfall av de globale satellittnavigasjonssystemene (også kalt GNSS), som europeiske Galileo eller amerikanske GPS, i løpet av syv dager i Storbritannia.

Et bortfall ville føre til et økonomisk tap på til sammen 7,644 milliarder pund. Det tilsvarer cirka 14 milliarder norske kroner med dagens valutakurs, nedskalert i forhold til størrelsen på Norges økonomi.

Spesielt er det sektorene nød- og beredskapstjenester, maritim virksomhet og veitransport som ville blitt berørt. De vil til sammen representere 87,6 prosent av det økonomiske tapet. Men også sektorer som finansielle tjenester, flytransport, jernbane og jordbruk ville blitt berørt.

Grunner til bortfall av GNSS er i rapporten nevnt som blokkering eller forstyrrelser på bakken av signalene fra GNSS (jamming), forfalsking eller etterlikning av slike signaler (spoofing), de blir slått ut av solstormer og dårlig romvær, romsøppel truer satellittene for GNSS i rommet, geografiske hindringer gjør at signalene fra GNSS blir svakere eller ikke når frem, eller radiofrekvensene eller bakkesystemene som GNSS bruker blir forstyrret eller utsatt for operatørfeil.

Maritim sektor mest påvirket

Både Norge og Storbritannia har omfattende bruk av GNSS tjenester innenfor maritime anvendelser.

- Dermed er det ikke rart, slik det vises i den britiske rapporten, at maritim sektor er den sektoren som vil ha det største økonomiske tapet ved et bortfall av GNSS, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør innen PNT, satkom og sikkerhet ved Norsk Romsenter.

Signalene for nøyaktig posisjon, navigasjon og tid (PNT) fra GNSS brukes i stadig flere maritime anvendelser. Det gjelder både på åpent hav, langs kysten, offshore, til operasjoner i havner, ved kartlegging, undervannsoperasjoner med overflatefarkoster, sporing av gods, oppdrettsnæring, og mer.

På land bruker maritime aktører signalene fra GNSS blant annet til å holde oversikt over fartøyers posisjoner og bevegelser, til styring av systemer for lasting og lossing av containere.

- Vi kan spørre oss om konsekvensene innen maritim sektor i Norge ville blitt enda større, ettersom vi er avhengige av offshore-sektoren mer enn før, og de negative konsekvensene det ville hatt for våre europeiske partnere, sier Thomsen.

Transport på land også sterkt berørt

En annen sektor som ville bli sterkt berørt av bortfall av GNSS, er transport på vei og med jernbane. Veitransport bruker GNSS til både nøyaktig posisjonsbestemmelse og navigasjon.

- Sjåfører bruker GNSS for å finne korteste og raskeste vei, og transportfirmaene bruker disse systemene til å spore kjøretøy og gods for å kunne operere på en effektiv og sikker måte, sier Thomsen.

Et bortfall av GNSS ville gjøre det mye vanskeligere for sjåførene å finne frem, noe som igjen ville føre til at transporten tar lenger tid, og gi tregere trafikk på veiene.

Påvirker nød- og beredskapstjenestene

Ikke minst vil alle former for nød- og beredskapstjenester bli berørt. Der gjelder alt fra ambulanse, politi, brannvesen, men også redningsskøyter, legehelikopter, veitransportassistanse og mer.  

Disse tjenestene bruker signalene fra GNSS til raskt å finne frem til dem som trenger hjelp. Men også for å ha en oversikt over hvor nød- og beredskapsressursene befinner seg, og hvilke som er tilgjengelige for å kunne settes raskest mulig inn der de trengs.

- Det vil være spesielt viktig i et langstrakt land som Norge, som er tynt befolket, har store havområder, mye dårlig vær og lange perioder med mørke, sier Thomsen.

Også flytrafikken i Norge

I den britiske rapporten er konsekvensene for flytrafikken av bortfall av GNSS-systemene ikke spesielt store.

- Det er fordi luftfarten fortsatt bruker mange tradisjonelle navigasjonshjelpemidler og har rutiner for å kunne fungere uten signalene fra GNSS, sier Thomsen.

Ifølge ham er både bevisstgjøring, jevnlige øvelser, ressurser til forskning og utdanning om temaet, i tillegg til utvikling av mer robuste løsninger viktig.

Dessuten arbeider Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet med å beskytte radiofrekvensene som brukes av GNSS, slik at forstyrrelser kan varsles, detekteres, lokaliseres og fjernes raskt.

- Vi ønsker mer fokus på bevisstgjøring rundt avhengigheten av GNSS, og hadde gjerne sett at et departement blir gitt et tydelig ansvar, og fremstår som pådriver for å bidra til økt motstandsdyktighet i samfunnet ved forstyrrelse eller bortfall av GNSS, avslutter Thomsen.

Kontakt

Steinar Thomsen – Avdelingsdirektør for PNT, satkom og sikkerhet – Norsk Romsenter - 911 04 385