Gammel satellitt holder på å falle ned
Den gamle jordobservasjonssatellitten ERS-2 var forløper for radarsatellittene Sentinel-1 i Copernicus-programmet.
Berit Ellingsen
15. februar 2024
Foreløpig dato for oppbrenningen til ERS-2 er 19. februar 2024.
Jordobservasjonssatellitten European Remote Sensing satellite-2 (ERS-2) holder på falle ned i atmosfæren. Der vil mesteparten av satellitten brenne opp, men noe av det kan komme til å nå jordas overflate.
- Tommelfingerregelen sier at cirka 20 prosent av en satellitt kan overleve tilbakevendingen gjennom atmosfæren, sier Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter.
ERS-2 er den europeiske romorganisasjonen ESA sin satellitt. Romorganisasjonen har beregnet ulike versjoner av hvor mye av ERS-2 vil brenne opp i atmosfæren, fra beste til verste tilfelle.
- I det mellomste tilfellet vil den store jordobservasjonssatellitten dele seg opp i 23 fragmenter i atmosfæren og cirka 335 kilo av disse kan overleve turen gjennom atmosfæren, sier Andalsvik.
Under konstant sporing
ESA og andre romorganisasjoner har romsøppel, som ERS-2 ble etter endt levetid, under konstant sporing.
- Det er likevel vanskelige å vite akkurat når og hvor satellitten vil falle ned. Akkurat nå ser det ut til at det vil skje den 19. februar 2024, med en usikkerhet på 1,6 dager. Vi vil vite mer når det nærmer deg, sier Andalsvik.
Restene etter gamle satellitter og andre romfartøy som ikke lenger er i bruk kalles for romsøppel. Mengden romsøppel i bane rundt jorda begynner å bli så mye at det kan skape vanskeligheter for nye satellitter og oppskytinger.
ESA har derfor etablert et mål om ikke å forårsake mer romsøppel i bane rundt jorda. Les mer om det her.
- Dette skal ESA gjøre ved hjelp av blant annet kontrollerte tilbakevendinger gjennom atmosfæren for å brenne opp, fjerning av gamle romsøppelobjekter, og utvikling av teknologi for tilbakevending og reparasjon av romfartøy i bane slik at de kan jobbe lenger, sier Andalsvik.
Det aller meste av satellitter og andre romfartøy brenner opp når de går ned i jordas atmosfære.
ESA/NASA
Vanskelig å beregne banen til romsøppel
- Det er stor usikkerhet knyttet til både når og hvor ERS-2 kan komme til å falle ned, sier Johan Frich. Han er aspirant ved Norsk Romsenter og jobber med kollisjonsunngåelse og romtrafikk.
ERS-2 beveger seg med en hastighet på cirka 7,8 kilometer per sekund. Det tilsvarer litt over 28 000 kilometer i timen.
- Med så høy hastighet vil selv en usikkerhet på få minutter utgjøre enorme avstander på jordas overflate, sier Frich.
Det meste av usikkerheten og vanskeligheten med å beregne banen til tilbakevendende satellitter som ERS-2, kommer fra vår manglende evne til å matematisk modellere og forutsi luftmotstanden i atmosfæren nøyaktig.
- Jo tykkere atmosfære, jo høyere luftmotstand og jo raskere vil satellitten falle ned. Men atmosfærens tykkelse avhenger av romværet rundt jorda og solas aktivitet, sier Frich.
Romværet er samspillet mellom den konstante strålingen fra sola og jordas magnetfelt og øverste atmosfære. Romværet påvirker alle satellitter i bane, og kan forstyrre kommunikasjonen med jorda, eller skade elektronikken ombord.
Derfor planlegger ESA flere observatorier og romferder som skal forske mer på romværet rundt jorda.
Var den mest avanserte europeiske satellitten
ERS-2 ble utviklet av ESA som en jordobservasjonssatellitt for å forske på jordas store systemer og undersøke om det var mulig å overvåke disse systemene fra bane.
Derfor ble ERS-2 utstyrt med banebrytende ny teknologi. Da satellitten ble skutt opp i april 1995 var det den mest avanserte satellitten som hadde blitt utviklet i Europa.
ERS-2 var nesten identisk med forløperen sin, ERS-1, som også ble utviklet av ESA. ERS-1 ble skutt opp i 1991.
Sammen leverte ERS-1 og ERS-2 en mengde forskningsdata av jordas overflate, hav og polområder, og ble etter hvert også brukt til å overvåke naturkatastrofer som flom og jordskjelv over hele verden.
Radarbilde av flom i Nederland sett av ERS-2.
Foto: ESA
Mye brukt av Norge
Det gjorde at norske etater som Forsvaret, Kystvakten, Meteorologisk Institutt, Norges vassdrags og energidirektorat, Norsk institutt for bioøkonomi og flere tok i bruk satellittdata.
Dataene fra ERS-1 og ERS-2 ble brukt av Norge til skipsdeteksjon, miljøovervåking, havisvarsel og mer.
Du kan lese mer om hvordan Norge har brukt satellittene for jordobservasjon her.
ERS-2 jobbet i nesten 16 år i bane. Men i 2011, avsluttet ESA oppdraget til ERS-2. Satellitten ble da sendt ned i en lav bane for å redusere sjansene for kollisjon med andre satellitter og romsøppel.
Du kan følge ESAs oppdateringer om ERS-2 her.
Kontakt
Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåking – Norsk Romsenter –yngvild.andalsvik@spaceagency.no
Johan Frich – Aspirant – PNT, satkom og sikkerhet – Norsk Romsenter – johan.frich@spaceagency.no