Til hovedinnhold

EU etablerer satellittsystem for sikker kommunikasjon

IRISS kan bli nyttig både for norske brukere og industri.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
2. februar 2024
Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde.Foto: ESA

Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite (IRISS) er et nytt europeisk system for sikker kommunikasjon ved hjelp av satellitt. Det vil gjøre at Europa ikke er avhengig av liknende systemer som er under utvikling i USA og Asia.

IRISS skal først og fremst kunne brukes av myndighetene, inkludert militære og andre samfunnsviktige aktører som trenger sikre kommunikasjonstjenester. Samtidig åpnes det for at systemet også skal kunne tilby kommersielle kommunikasjonstjenester.

Det nye satellittkommunikasjonssystemet skal brukes til blant annet forsvar, justis, sikkerhet, utenrikstjenester, grenseovervåking, krisehåndtering og nødhjelp. Men også til styring og kontroll av datanettverk for blant annet energi, helse, finans og annen viktig infrastruktur.

Det omfatter også styring og kontroll av alle slags typer transport på land, til havs og i luften.

IRISS vil, når det er ferdig utviklet, bestå av flere ulike satellittkonstellasjoner, med satellitter i både lave og medium høye jordbaner, og geostasjonære og høye elliptiske baner.

En videreutvikling av GOVSATCOM

- På mange måter er IRISS en videreutvikling av GOVSATCOM, som allerede er en del av EUs romprogram, sier Rune Sandbakken, fagsjef innen satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter.

EUs romprogram omfatter også satellittnavigasjonssystemene Galileo og EGNOS, og Copernicus som overvåker jordas store systemer, klima og miljø. Norge er med i både EGNOS, Galileo og Copernicus.

GOVSATCOM er EUs program for sikker kommunikasjon for myndigheter og andre offentlige aktører, basert på innleid kapasitet. Med IRISS vil EU også eie deler av systemet og kapasiteten som realiseres.

IRISS er et europeisk system for sikker kommunikasjon via satellitt. Det vil bestå av satellitter i flere typer baner.

Illustrasjon: European Commission

IRISS omtales derfor nå som EUs tredje flaggskipsprogram i rommet.

- Skal Norge bli med i IRISS må vi også være en del av GOVSATCOM, sier Sandbakken.

En norsk deltakelse i GOVSATCOM og IRISS er under vurdering for å se hvordan en norsk deltakelse vil se ut, hva det vil koste og hvilke fordeler det vil gi.

Kan finansieres av programmer Norge er med i

Med deltakelse i IRISS vil norske myndigheter og andre samfunnsviktige aktører få tilgang til ulike sikre kommunikasjonstjenester med blant annet kryptering og annen beskyttelse.

- IRISS og GOVSATCOM vil kunne være til stor fordel for brukere innen mange ulike myndighetssektorer. Dessuten vil deltakelse i disse EU-programmene også kunne gi fordeler og muligheter for norsk industri, sier Sandbakken.

Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo.

Grafikk: ESA/P. Carill

Ifølge EU trengs det til sammen 6 milliarder euro for å realisere IRISS. Litt over 3 milliarder av disse kommer fra allerede eksisterende EU-programmer, samt et nytt program for IRISS-Forskning og Utvikling innen den europeiske romorganisasjonen ESA.

- Norge er allerede med i de fleste av EUs programmer som berøres, samt i det nye ESA-programmet.. Dermed kan en deltakelse i IRISS bli bekostet av midler som Norge allerede er forventet å betale for, sier Sandbakken.

Kontrakter til små eller nystartete bedrifter

Resten av kostnadene for IRISS skal finansieres gjennom offentlig-private partnerskap. Her skal de kommersielle partnerne kunne tilby bredbåndskommunikasjon både i og utenfor Europa, inkludert Afrika.

Den kommersielle delen av IRISS skal tilby både fast og mobilt bredbåndsinternett, og ulike skybaserte kommunikasjonstjenester.

EGNOS bidrar med tilleggssignaler for å bedre nøyaktighet og pålitelighet til satellittnavigasjonssystemer i Europa.

Foto: GSA

Planen er at cirka 30 prosent av utviklingskontraktene for IRISS skal gå til oppstartsbedrifter og små selskaper. De første tjenestene i IRISS skal åpne i 2024, og systemet planlegges å være i full drift i 2027.

Norges fortrinn bør være av interesse for EU

Norges deltakelse i EUs romprogrammer har vært svært nyttige, både for brukerne, som omfatter flere offentlige etater, bedrifter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner, og for norsk industri som har vunnet flere kontrakter innen programmene.

- Vi mener at norsk romindustri også har kompetanse og evne til å kunne levere produkter og tjenester til både GOVSATCOM og IRISS. Norges internasjonale fortrinn innen romaktiviteter bør være av klar interesse for EU også her, sier Sandbakken.

Kontakt

Rune Sandbakken – Fagsjef, satellittkommunikasjon – Norsk Romsenter – 979 85 122