Euclid er klar for å løse de største mysteriene om universet

Det nye romteleskopet Euclid skal undersøke universet og dets struktur i kosmisk skala, og fordelingen av mørk materie i universet. 

Dette kan gi svar på noen av de største spørsmålene i dag, ikke bare om universets tilblivelse og utvikling, men innen fysikk og naturvitenskap generelt. 

Euclid ble skutt opp 1. juli 2023. Siden den gang har romteleskopet blitt testet og innkjørt for å begynne jobben med å scanne universet. 

Men ikke lenge etter at Euclid ble slått på, ble det klart at romteleskopets instrument for fotografering i synlig lys, VIS, fikk for mye sollys ved enkelte observasjonsvinkler.

Derfor måtte forskerne, ingeniørene, kontrollrommet og ESA lage en helt ny plan for Euclid sin scanning av himmelen, og teste og igangsette denne så raskt som mulig.

Mandag 19. februar 2024 var alt endelig klart og Euclid kunne begynne kjempejobben med å fotografere himmelen. 

- Det er nå det begynner

- Det er nå det begynner! Vi har brukt litt over syv måneder på å teste, fininnstille og kalibrere instrumentene. Nå starter rutineoperasjonen og observasjonene med Euclid, sier Per Barth Lilje. 

Han er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og en av forskerne som jobber med det nye romteleskopet.

I løpet av de neste seks og et halvt årene skal Euclid ta bilde etter bilde og spektrum etter spektrum kontinuerlig. I alt vil romteleskopet scanne omtrent en tredjedel av hele himmelen. 

- Dataene fra dette første året vil bli tilgjengelige internt i Euclid-konsortiet neste sommer. Deretter har vi ett år på å kalibrere og analysere disse dataene gjennom høyintensivt arbeid, før de er så gode at de kan publiseres på forsommeren 2026, sier Barth Lilje.

- Selv med dataene fra det første året forventer vi utrolig spennende kosmologiske resultater. Men Euclid dreier seg ikke bare om kosmologi. Resultatene fra dette romteleskopet vil også legge grunnlaget for enormt mye forskning om galakser og annen astrofysikk, sier Barth Lilje.

Analysen av de aller tidligste observasjonene med Euclid vil bli publisert om bare noen få uker.

Mer enn 2000 forskere over hele verden

Euclid er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA. 

Mer enn 2000 forskere ved mer enn 300 ulike universiteter og institutter i mer enn 13 europeiske land, samt Canada, USA og Japan, er med i konsortiet som jobber med Euclid. I tillegg kommer ingeniører, studenter, datasentre og andre.

Flere forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo har vært med på utviklingen av Euclid. De skal også bruke dataene fra det nye romteleskopet i sitt arbeid. 

Du kan lese mer om det her.

Norsk industri med blant annet Clara Venture Labs i Bergen leverte deler av Euclids instrument NISP, som ser himmelen i nær-infrarødt. Det vil si de kaldeste og ofte fjerneste delene av universet.

Norsk Romsenter finansierte de norskproduserte instrumentdelene, og programvaren som ble brukt til kvalitetskontroll av disse, med cirka 40 millioner kroner. 

Det ble gjort gjennom PRODEX-programmet i den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge har vært medlem av siden 1986.

En fordel av Norges medlemskap i ESA

- Euclid er et godt eksempel på hva Norge får igjen for medlemskapet i ESA, og særlig de frivillige programmene som PRODEX, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter. 

- Det gir norske forskere muligheten til å delta i den vitenskapelige planleggingen av ESAs romprosjekter, og de får tilgang til det ypperste av observasjoner fra disse prosjektene. Medlemskapet i ESA gir også norsk industri muligheten til å delta i innovativ ny teknologiutvikling for romorganisasjonens prosjekter, sier Brekke.

Nå er jobben til europeisk industri med byggingen av Euclid ferdig. Stafettpinnen er levert videre til forskere verden over, som står i kø for å utnytte de vitenskapelige observasjonene fra det nye romteleskopet. 

- Euclid skal levere enorme mengder data som vil gi oss ny kunnskap om vårt fascinerende univers. Da er det bare å håpe at de norske forskerne får god finansiell støtte fra Norges Forskingsråd de kommende årene, slik at de store investeringene som ble gjort nasjonalt under byggingen av Euclid blir utnyttet på best mulig måte, sier Brekke til slutt.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – pal.brekke@spaceagency.no

Per Barth Lilje – Professor – Institutt for teoretisk astrofysikk – Universitetet i Oslo – p.b.lilje@astro.uio.no