EUs rombyråsjef på Norgesbesøk

EUs rekordstore satsing på et felles romprogram viser hvor viktig det er for Europa å ha tilgang til egne systemer for signaler og data fra rommet. Ikke minst i et samfunssikkerhetsperspektiv.

- Hadde du spurt meg på nyåret, ville jeg svart at bidraget fra romprogrammet til Europas Green Deal ville vært det viktigste fremover, sa lederen for EUs rombyrå EUSPA, Rodrigo da Costa, da han holdt hovedinnlegget på Posisjonskonferansen 7. april.

- I dag er sikkerhet og robusthet ved romsystemene minst like viktig.

Posisjonskonferansen

Norsk Romsenter var medarrangør for årets Posisjonskonferanse, en etablert møteplass initiert av Kartverket. I år var temaet var hva Norge får igjen for pengene ved å delta i EUs romprogram, og hvordan programmet kan tjene brukernes behov og utfordringer.

EU skal investere 15 milliarder euro i romprogrammet de neste seks årene. Det er den største satsingen noensinne på dette området.

Norge deltar i romprogrammet gjennom EØS-avtalen. Det innebærer en norsk delfinansiering på 2,5 % av programmets budsjett, noe som tilsvarer 3,5 milliarder kroner i samme tidsrom.

- Det høres kanskje mye ut, men når vi vet at Norges hav- og sjøområder utgjør 15 % av Europas areal, har vi god retur i form av brukernytte, sa Steinar Thomsen, avdelingsdirektør for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter under innledningen til konferansen.

Partnere i rommet

- Norge bringer erfaringer og kunnskap fra maritim næring og teknologisk kompetanse fra olje- og gassnæringen inn i partnerskapet, sa da Costa under paneldebatten.

Tilgang til norsk territorium, fra Svalbard i nord til Antarktis i sør, der man kan plassere nødvendige bakkestasjoner for å sørge for optimal ytelse fra romsystemene, har stor verdi for EU.

EU med sine 400 millioner innbyggere tilbyr på sin side et stort marked for norske aktører, også innenfor romnæringen, la da Costa til.

Reidun Kittelsrud fra Kartverket og Christian Hauglie-Hanssen fra Norsk Romsenter la vekt på behovet for robuste signaler og god dekning i nordområdene når romprogrammet skal utvikles videre. I et klimaperspektiv ønsker Kartverket høyere oppløsning, god tilgjengelighet og raskere oppdateringer for jordobservasjonsdata.

Sikker lagring av de enorme mengdene data som lastes ned daglig, ble holdt frem som viktig. Både EU og Norge har ambisjoner om å utnytte disse dataene bedre. Norge har nasjonale prosjekter for å videreutvikle tjenester basert på data fra EUs romprogrammer.

Politisk rundtur

Etter panelsamtalen deltok Rodrigo da Costa på et møte med næringsminister Jan Christian Vestre, sammen med Christian Hauglie-Hanssen fra Norsk Romsenter.

En kort spasertur senere var delegasjonen på plass på Stortinget, der de møtte Lene Westgaard-Halle (H), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Per Vidar Kjølmoen (A) fra næringskomiteen.