Til hovedinnhold

Følgemidlene for 2023 er fordelt

Hva er følgemidler og hvem kan søke Norsk Romsenter om disse?

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
6. februar 2024
Norge sett fra rommet
Norge sett fra rommetFoto: NASA/ESA

Nasjonale følgemidler er en tilskuddsordning som fordeles av Norsk Romsenter og som er basert på en årvis bevilgning fra Stortinget.

Disse midlene skal bidra til å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv. Målet er at Norge kan høste fra og nyttiggjøre seg norsk medlemskap i European Space Agency (ESA), den Europeiske Unions (EUs) romprogram og andre internasjonale samarbeidsarenaer for romvirksomhet.

Følgemidlene skal også bidra til å utvikle rom- og satellittbaserte varer, tjenester og anvendelser for å dekke nasjonale offentlige behov.

Dessuten skal følgemidlene bidra til å gjøre norsk romrelatert næringsliv konkurransedyktig på det internasjonale markedet.

For norske bedrifter og forskningsmiljøer

Det er ofte en fordel å ha presentert idéen til Norsk Romsenter før en søknad om følgemidler sendes inn. Norsk Romsenter kan gi faglig rådgivning om hvordan prosjektet kan sikres støtte.

For 2023 har Norsk Romsenter behandlet og godkjent fordelingen av 25,2 millioner kroner i følgemidler.  26 bedrifter og organisasjoner har fått innvilget støtte.

De som ønsker mer informasjon om følgemiddelordningen kan også kontakte Rune Eriksen, fagsjef innen industri, ved Norsk Romsenter.  Se kontaktinformasjonen nederst i artikkelen.

Videreutvikling for bruk i rommet

En av bedriftene som har blitt tildelt følgemidler for 2023 er Norsk Elektro Optikk (NEO) i Oslo. De lager blant annet hyperspektrale kameraer. Dette er kameraer som tar bilder på mange bølgelengder samtidig.

- De siste årene har vi fått flere og flere henvendelser fra kunder som spør om mulighetene for å tilpasse NEOs kommersielle hyperspektralkameraer for bruk på satellitter, sier Lars Lierstuen, Chief Technical Officer ved NEO.

Bedriften søkte om følgemidler for første gang høsten 2019, og fikk tilslag med prosjektstart i 2020.

- Siden den gang har følgemidler vært veldig viktig for oss, fordi det gir muligheten til å gjøre målrettet arbeid mot for eksempel instrumenter som skal brukes på satellitter, sier Lierstuen.

Metandetektor og satellittkamera

- I år søkte vi om følgemidler til to ulike prosjekter og fikk hyggelig nok ja til begge, sier Lierstuen.

Det ene prosjektet går ut på å vurdere bruk av hyperspektralteknologi til deteksjon av metan fra lekkasjer på jorda.

- Dette er en fortsettelse av følgemiddelprosjektet vi hadde i 2022, som ga oss interessante og gode resultater, sier Lierstuen.

Metan detektert over Algerie med det italienske PRISMA instrumentet.

Foto: Norsk Elektro Optikk

Her skal NEO se på instrumentdesign og deteksjonsalgoritmer videre i prosjektet.

- I det andre prosjektet skal vi undersøke mulighetene for å gjøre en forenkling av et hyperspektralkamera som skal inngå i en ny satellitt som ESA utvikler, sier Lierstuen.

Denne satellitten skal demonstrere flere nye teknologier i bane og kalles derfor foreløpig for ESA In Orbit Demonstrator.

- Følgemidlene har vært en god støtte å få og har gitt oss flere nye muligheter, sier Lierstuen.

Styring av rover og robotarm

Firmaet Ntention har fått følgemidler for 2023 for å utvikle programvare for utvidet virkelighet som støtter styringsmekanismer for robotikk og robotsystemer i romdrakter.

- Denne programvareapplikasjonen vil ved hjelp av utvidet virkelighet la brukeren interagere med en ubemannet bakkefarkost (rover) som har en påmontert robotarm, sier Magnus Arveng. Han er daglig leder og en av grunnleggerne av Ntention.

Utvidet virkelighet omfatter både virtuell virkelighet, forbedret virkelighet og blandet virkelighet.

Under felttest for NASA Haughton-Mars Project i 2021 ble nye teknologier for bemannet utforsking av månen og Mars utprøvd i Oregon. Her er Magnus Arveng ved Ntention i romdrakt fra Collins Aerospace for analoge tester under innsamling av prøve vha drone og Ntention Astronaut Smart Glove.

Foto: NASA Haughton-Mars Project / Pascal Lee.

Ntention har tidligere fått støtte for å utvikle interaksjon for romdrakt ved bruk av sensorhanske til utvidet virkelighet som lar astronauter fly droner.

- Nå skal vi videreutvikle denne funksjonaliteten til å la brukeren veksle mellom styring av roveren og robotarmen på en intuitiv, naturlig og effektiv måte gjennom et headset for utvidet virkelighet, sier Arveng.

Uvurderlig støtte

Tidligere følgemidler fra Norsk Romsenter har gjort et samarbeid mellom Ntention og en romdraktsprodusent som leverer tjenester til NASA mulig.

- Vi er veldig fornøyde med følgemiddelordningen, og glad for at Norsk Romsenter kan støtte mindre selskaper som oss med prosjekter som vi kanskje ikke hadde kunnet gjøre uten, sier Arveng.

Det nye prosjektet vil gjøre at den norske bedriften kan vise for samarbeidspartneren sin evnen til å levere slagkraftige løsninger og få disse til å bli til et ferdig produkt.

Under felttest for NASA Haughton-Mars Project i 2021 ble nye teknologier for bemannet utforsking av månen og Mars utprøvd i Oregon.Her er Magnus Arveng ved Ntention i romdrakt fra Collins Aerospace for analoge tester under innsamling av prøve vha drone og Ntention Astronaut Smart Glove. Foto: NASA Haughton-Mars Project / Pascal Lee.

NASA Haughton-Mars Project / Pascal Lee.

- Følgemiddelstøtten har vært helt uvurderlig for oss som bedrift, spesielt da vi befant oss i en vanskelig situasjon i 2022. Støtten vi da fikk gjorde at vi valgte å satse fullt på romindustrien, og vi er svært takknemlige for det, sier Arveng.

Kontakt

Lars Lierstuen – Chief Technical Officer – Norsk Elektro Optikk – 924 54 453

Magnus Arveng – Daglig leder og grunnlegger – Ntention – 450 02 123

Rune Eriksen – Fagsjef, industri – Norsk Romsenter – 901 42 456