Forbereder seg på neste flomkrise ved hjelp av satellittdata

Flommen under ekstremværet "Hans" startet med rekordstor vannføring høyt oppe i vassdragene, langt utenfor eksisterende flomsonekart. Satellittbilder bidro til oppdatert informasjon om hvordan flommen utviklet seg.

Nå forbereder NVE seg på neste flomkrise, blant annet ved hjelp av satellittdata om snødekning.

Europeisk krisehåndteringstjeneste

Copernicus er EUs program for samfunnssikkerhet og overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitt. Les mer om Copernicus her.

Copernicus Krisehåndteringstjeneste (CEMS) kan utløses av alle medlemslandene under katastrofer av ulike slag.

CEMS gir tilgang til høyoppløselige optiske satellittdata raskt og gratis når medlemslandene trenger dem.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) aktiverte CEMS den 8. august 2023, for å kartlegge flomområdene under og etter ekstremværet "Hans".

Satellitter gir oversikt over situasjonen

- Denne ordningen kartlegger oversvømte områder og skred basert på radar- og optiske satellittbilder med høy romlig oppløsning. Med flere opptak er det mulig å se endringer over tid, sier Solveig Havstad Winsvold, senioringeniør ved seksjon for bre, is og snø ved NVE.

Under flom bruker NVE både dronebilder, flybilder og satellittdata for å kartlegge de oversvømte områdene.

- Satellittbilder viser ofte et sammenhengende oversiktlig situasjonsbilde av utbredelsen av flommen. Det er viktig for å samle observasjoner av ulike vannstander på forskjellige høyder og tidspunkt, men også under selve flomtoppen, når utbredelsen av de oversvømte områdene er størst, sier Havstad Winsvold.

For jo høyere vannet står i vassdraget, jo sjeldnere er det at NVE har data fra disse områdene.

Satellittdata brukes også etter flommen

NVE bruker data fra både satellitter og andre former for fjernanalyse til å kartlegge konsekvensene av flom.

- Satellittbilder gir masse data over vannstander som vi sjelden observerer, og "Hans" var en ekstrem hendelse som ga høye vannstander, sier Sjur Kolberg, som jobber med flomvarsling ved NVE.

- De store vassdragene, som Drammensvassdraget og Glommavassdraget, er godt kartlagt med flomsonekart. Det er de mindre vassdragene vi vet for lite om og der satellittbilder kan bidra til bedre å kartlegge disse områdene, sier Kolberg.

Satellittdata brukes til å kontrollere og kalibrere de hydrauliske modellene som ligger til grunn for flomsonekartene. Dessuten kan satellittdata være nyttig for å evaluere varslene i etterkant.

- Vi har modeller av flommer, og et godt målenettverk av stasjoner i vassdragene. I tillegg til dette er utstrekningen av oversvømte områder informasjon fra satellittdata som kan være viktig, sier Kolberg.

Kartlegger skred etter flom

Etter at ekstremværet "Hans" var over, var det også nyttig med satellittdata for å kartlegge jordskred og flomskred i de berørte områdene, og for å analysere endringene i landskapet, prosjektere sikringstiltak og mer.

I tillegg vil det gjøres evalueringer og analyser for lokale oversvømte områder. Her kan satellittbilder gi mye nyttig informasjon hvis de er tatt til rett tid.

NVE har også aktivert CEMS for å kartlegge jord- og flomskred som gikk under ekstremværet "Hans".

 - Ofte blir disse skredene raskt ryddet og endret, men vi ønsker å kartlegge utstrekning og antall før det skjer, sier Ole F. Holt ved Skred- og vassdragsavdelingen ved NVE.

Forbereder seg på nye flommer

NVE forbereder seg på å overvåke flomhendelser blant annet ved at de har laget en operasjonell flomtjeneste basert på data fra Copernicus-programmets radarsatellitt Sentinel-1. Norsk Regnesentral har utviklet flomtjenesten for NVE.

- Denne tjenesten lager endringsbilder mellom to radarsatellittbilder, det vil si mellom et referansebilde fra før flommen og et aktivitetsbilde under flommen, som blir et endringsbilde. Slik kan vi se områder som er spesielt utsatte for flom, sier Havstad Winsvold.

Deteksjonsalgoritmen kan også gi en indikasjon på områder som ble oversvømte under flommen.

- Endringsbildet til tjenesten fra Sentinel-1 kan brukes til å se hvor det står vann. Her ser vi ikke enkelthus eller bygninger, men områder som tidligere ikke var dekket av vann før flommen, sier Havstad Winsvold.

- Vi ser at det er spesielt viktig å ha satellittbildene raskt tilgjengelig, og ha hyppige opptak. Men akkurat nå er det færre opptak fra radarsatellitter, siden Sentinel-1B sluttet å ta bilder i 2021, sier Rune Engeset, leder for seksjonen for bre, is og snø.

Utviklet med støtte fra Norsk Romsenter

I tillegg forbereder NVE seg på den årlige vårflommen, der snøsmelting er en stor bidragsyter, ved å observere graden av snødekning i Norge. Det gjøres ved hjelp av Copernicus-programmets satellitt Sentinel-3.

- Deretter sammenlikner vi observert snødekning fra satellitt med flommodellene som vi har. Vi kan friskmelde vassdrag fra vårflom ved hjelp av disse dataene. Det brukes av flomvarslere fordi vi kan bekrefte eller avkrefte om flomvarslingsmodeller og virkelig snøsmelting og flomsituasjon i felt stemmer overens, sier Engeset.

Både den nye nasjonale flomtjenesten og kartleggingen av snødekningsgrad er en del av flere leveranser i prosjektet NVE Copernicustjenester, som omfatter snøskred, snø, innsjøis, bre, flom, jordskred, jordfuktighet, datainfrastruktur og nye muligheter.

Dette prosjektet er støttet av Norsk Romsenter gjennom den nasjonale Copernicus-satsingen og er et samarbeid mellom NVE, NORCE, Norsk Regnesentral, Norsk Romsenter og Statens vegvesen.

Kontakt

Solveig Havstad Winsvold – Senioringeniør, seksjon for bre, is og snø – Norges vassdrags- og energidirektorat – 90 84 23 19

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk romsenter – 91 32 82 73