Forskere i Norge vurderer fremtidens ferder til månen og Mars

I løpet av det neste tiåret skal de store romorganisasjonene dra tilbake til månen, bygge romstasjon i bane og base på overflaten, samt sende prøver til jorda fra Mars.

Men hva skal den europeiske romorganisasjonen ESA sikte på etter det? Til å vurdere dette har ESA opprettet egne grupper for den fremtidige strategien for lav jordbane, månen og Mars.

Forskere i Norge er med i to av disse gruppene.

Jobber til neste ministermøte

- I ESA Strategy Teams er det både ansatte ved ESA, eksperter fra andre organisasjoner, og representanter fra industrien i ESAs medlemsland, sier Jared Atkinson. Han er avdelingsleder innen integrerte geofag ved Norges geotekniske institutt, og norsk delegat i ESA Moon Strategy Team.

Hver gruppe skal utforme strategien for sitt område, som så blir satt sammen til en rapport før Space22+, det neste store møtet for romministrene i Europa som skjer i 2022.

- ESAs Moon Strategy Team har vært i gang siden februar 2021 og hatt flere møter allerede. Nå jobber vi med å få ferdig et første utkast av anbefalingene våre, sier Atkinson.

Strategigruppen skal kartlegge hvilke deler av utforskingen av månen som ESA bør være med på, hvor sterkt involvert ESA bør være i de ulike delene, om ESA bør være samarbeidspartner eller støttespiller, og om der er noen områder hvor ESA bør lede utviklingen selv.

- Her er det smarte og talentfulle eksperter fra hele Europa med ulike interesser og syn, og det har gitt gode samtaler i gruppen, sier Atkinson.

Kontakt gjennom Norsk Romsenter

Selv er Atkinson ekspert på det å finne og utnytte ressurser på stedet, såkalt "in situ resource utilization". På månen vil astronautene selv måtte fremstille mye av ressursene de trenger, som luft, vann og energi.

- Jeg har en doktorgrad i geofysikk og planetforsking, som omfatter boring og prøvetaking, og jobbet for et firma som laget roboter for NASA som brukes på Mars, sier Atkinson.

På grunn av hans tidligere jobb og samarbeid med NASA, hadde han også kolleger ved ESA og Norsk Romsenter. Slik fikk ESA navnet hans til strategigruppen for månen.

Utvinne ressursene på stedet

Å utvinne ressursene på månen er mulig med teknologien vi har i dag, men den må bli bedre og mer effektiv.

- Det har allerede blitt gjort mye teknologiutvikling på feltet, og det å ta prøver av overflaten og berggrunnen for å vurdere de geofysiske og geotekniske forholdene, er vi vant med fra jorda, sier Atkinson.

Nylig klarte et eksperiment kalt Moxie å utvinne oksygen fra atmosfæren på Mars. Det er første gang dette har blitt gjort på stedet. I fremtiden kan det gjøres også på månen.

- Teknologien blir bedre når vi våger å prøve ut nye ting. Læringskurven kan bli bratt, men det gjelder også kurven for forbedringer, sier Atkinson.

ESA har allerede hatt forsøk på å utvinne oksygen og byggematerialer fra månestøv.

Må være på plass før bemannete ferder

- Å kunne utvinne ressursene som finnes på stedet, blir viktig også for bemanneter ferder til Mars, sier Svein-Erik Hamran. Han er leder for Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) ved Universitetet i Oslo på Kjeller.

Til daglig jobber han med Rimfax, den norske georadaren som hjelper NASAs rover Perseverance å se ned i bakken. Hamran er også med i ESAs Mars Strategy Team.

De neste ti årene skal ESA og NASA sammen hente hjem prøver fra Mars for å undersøke disse for spor av vann og liv.

- Vi har sett på hva slags romferder ESA skal satse på etter det, om det bør være noen få store eller flere mindre romferder, og hva slags teknologi det bør satses på, for eksempel boresystemer, eller kartlegging av værforhold og is under bakken, sier Hamran.

ESAs Mars Strategy Group har vurdert både rent vitenskapelige romferder og teknologidemonstrasjoner.

- Utvinning av ressursene på stedet blir uansett viktig, og vi her ved CENSSS jobber med å utvikle nye geofysiske sensorer som kan se ned i bakken på Mars for å finne ressurser som is og vann, sier Hamran.

Kontakt

Jared Atkinson – Avdelingsleder – Integrerte geofag – Norges geotekniske institutt – jared.atkinson@ngi.no

Svein-Erik Hamran – Senterleder – Centre for Space Sensors and Systems – Universitetet i Oslo – s.e.hamran@its.uio.no