Forslag til statsbudsjett og norsk romvirksomhet
I forslaget til statsbudsjett satser regjeringen på norsk egenevne.
Marianne Moen
6. februar 2024
Regjeringen fremmer et forslag til samlet rombudsjett for 2023 på i overkant av to milliarder kroner, noe som er historisk høyt.
Budsjettet går til å dekke løpende ESA-aktiviteter og forpliktelser i EUs romprogram, samt tilføre penger til nasjonale aktiviteter som Andøya Space, kommunikasjonssatellitter i nord (HEO) og til ny nasjonal satsing på en konstellasjon av småsatellitter for maritim overvåking.
Regjeringen ønsker også å opprette et nytt romtilsyn. Tilsynet skal legges til Bodø og vil i perioden 2023 til 2025 få faglig bistand fra Norsk romsenter. Etter 2025 vil Luftfartstilsynet operere som et uavhengig romtilsyn.
Reduksjon av ESA-midler
Det er bevilget 45 millioner euro til ESAs frivillige programmer i perioden 2023 til 2030. Midlene skal deklareres i ESAs ministermøte i november i år, der ESA vedtar budsjettet for neste periode. Bevilgningen er en nedgang sammenlignet med forrige programperiode, som ble igangsatt i 2020. Da forpliktet Norge seg til å delta med 161 millioner euro for perioden 2020 til 2028.
Det er i de frivillige ESA-programmene Norge skreddersyr den norske romsatsingen på de feltene der Norge har best forutsetninger for å lykkes. Nedskjæringene i budsjettforslaget vil slå inn negativt etter hvert som tidligere deklarerte programmidler blir brukt opp. Det medfører at færre norske aktører vil kunne få støtte til sine prosjekter.
Norsk Romsenter jobber nå med å se på hvordan penger til eksisterende forpliktelser i ESA, sammen med nye deklarasjoner, kan utnyttes best mulig. Norsk Romsenter vil være i dialog med nasjonale interessenter frem til endelig budsjett, og samtidig forberede norske bidrag ved ESAs ministerrådskonferanse CM22 i november.
Nasjonal satsing på mikrosatellitter
Budsjettforslaget sikrer at utviklingen av industriell verdikjede for småsatellitter fortsetter. Satsingen på satellittbasert havovervåking vil gjøre det mulig å bygge opp nasjonal satellittkapasitet for bedre situasjonsforståelse i nordområdene. Dette vil være til nytte for forsvar, kyst- og fiskeriforvaltningen.
Brorparten av investeringene i de frivillige ESA-programmene, rundt 300 millioner kroner, blir kanalisert inn i ESAs programmer for småsatellitter. På den måten vil Norge dra nytte av ESAs kompetanse og erfaring til å videreutvikle vår egen kompetanse.