Til hovedinnhold

Galileo fyller 5 år

Norge har vært med siden starten på verdens mest nøyaktige satellittnavigasjonssystem.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
20. februar 2024
Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo.
Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo.Grafikk: ESA/P. Carill

De første tjenestene til det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo åpnet i 2016. Siden den gang har Galileo vist seg å være det mest nøyaktige satellittnavigasjonssystemet i verden.

- I dag kan mer enn 2,5 milliarder enheter, langt de fleste av disse mobiltelefoner, ta i mot og bruke signalene for nøyaktig posisjon, navigasjon og tid som Galileo gir, sier Kjell Arne Aarmo, fagsjef innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Signalene fra Galileo blir brukt i samfunnskritiske funksjoner som transport og redningstjenester, men også i styringen av strømnett, datasystemer, finansielle transaksjoner og mye mer.

Dessuten tar Galileo-satellittene i mot signaler fra nødpeilesendere i det internasjonale søk- og redningssystemet Cospas-Sarsat og sender dem videre til redningssentralene i de enkelte land.

Norge har vært med i Galileo siden planleggingen startet, og norsk industri har vunnet kontrakter på å levere teknologi til navigasjonssatellittene og deres infrastruktur på bakken. 

Overgår alle forventninger

- Etter fem år fungerer Galileo så mye bedre enn det som var lovet i starten, at den offisielle tjenestebeskrivelsen ble oppdatert med bedre ytelsestall. Dette er gode nyheter for alle som bruker satellittnavigasjon, sier Aarmo.

Det er ennå fire satellitter til som skal skytes opp før konstellasjonen av i alt 30 Galileo-satellitter er komplett.

Nøyaktigheten til Galileo sammenliknet med andre satellittnavigasjonssystemer.

Nøyaktigheten til Galileo sammenliknet med andre satellittnavigasjonssystemer.

Grafikk: EUSPA

- Disse satellittene skal etter planen skytes opp i løpet av 2022, og når det er gjort vil EU erklære den åpne tjenesten i Galileo som fullt operativ, sier Aarmo.

For norske brukere er Galileo stabil og har god dekning både sør og nord i landet. Galileo har god dekning over hele nordområdene og fungerer utmerket til og med på Nordpolen.

- EU er også godt i gang med utviklingen av neste generasjon Galileo, og har allerede bestilt flere satellitter som vil erstatte de som etter hvert når forventet levealder, sier Aarmo.

Norges Galileo-satellitt klar for jobb

I tillegg til rene navigasjonsoppgaver brukes Galileo og de andre satellittnavigasjonsystemene til mange andre oppgaver, fra spill, til sosiale medier. 

- Satellittnavigasjonssystemene driver utviklingen av nye applikasjoner for mobiltelefoner, og er også viktig for utviklingen av nye tjenester for droner og farkoster med ulik grad av selvstyring, sier Aarmo.

Stor redningsøvelse på Svalbard i september 2021.

Stor redningsøvelse på Svalbard i september 2021.

Foto: Norsk Romsenter

Hvert av medlemslandene i Galileo har fått kalle opp en av satellittene etter vinnerne av nasjonale tegnekonkurranser for barn.

I Norge var det Shriya Avinash Salgarkar som vant den norske tegnekonkurransen i 2020 og fikk en Galileo-satellitt oppkalt etter seg. Du kan lese mer om hvordan det skjedde her.

- Galileo-satellitten Shriya ble skutt opp i desember 2021, er nå snart ferdig testet, og går etter planen inn i operasjonell tjeneste i mars 2022, sier Aarmo.

Betydningsfullt for Europa

Når Galileo-satellittene mottar et nødsignal sender de det videre til redningssentralen. Galileo-satellittene gir også beskjed tilbake til nødpeilesenderen at signalet er mottatt og at hjelpen er på vei.

Denne funksjonen i nødpeilesystemet til Galileo ble testet på Svalbard under en stor redningsøvelse i oktober 2021.

- Testen av det norske firmaet Jotrons nye nødpeilesender med tilbakemeldingsfunksjon gikk veldig bra, sier Aarmo.

Bare to og et halvt minutt etter at nødpeilesenderen var aktivert kom meldingen om at hjelpen var underveis.

Kjell Arne Aarmo ved Norsk Romsenter med nødpeilesenderen fra Jotron som testet svarmelding fra Galileo.

Kjell Arne Aarmo ved Norsk Romsenter med nødpeilesenderen fra Jotron som testet svarmelding fra Galileo.

Foto: Norsk Romsenter

- Med forrige generasjons satellitter har det kunnet ta nesten en time før nødsignalene kommer frem til redningssentralen. Den mye kortere ventetiden med de nye satellittene vil ha stor betydning for overlevelse, ikke minst i nordområdene og til fjells der det er spesielt viktig å få hjelp raskt, sier Aarmo. 

Det er også til stor hjelp at den som er i nød nå får beskjed om at meldingen er mottatt.

Også Sysselmesteren, Kystverket og Forsvaret og mange sivile deltok på den store øvelsen på Svalbard og var fornøyd med resultatene.

- EU har lagt ned mye penger og innsats i Galileo, for dette er en strategisk infrastruktur som gjør Europa uavhengig når det gjelder satellittnavigasjon. At vi nå kan konstatere at Galileo fungerer så godt at det er det mest nøyaktige satellittnavigasjonssystemet i verden, er betydningsfullt for Europa, avslutter Aarmo.

Kontakt

Kjell Arne Aarmo – Fagsjef, Galileo – Norsk Romsenter – 905 78 412