Til hovedinnhold

Galileo når ut til massene

En ny og omfattende rapport viser at 70 prosent av GNSS-mottakere på massemarkedet kan utnytte signaler fra Galileo.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
13. mars 2024
Galileo-satellitt i bane over jorda.
Galileo-satellitt i bane over jorda.Illustrasjon: ESA.

Det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo gir signaler for nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT).

I tillegg til å støtte forbrukerelektronikk som mobiltelefoner, smartklokker og droner med PNT, brukes Galileo også i samfunnskritiske sektorer som transport, konstruksjon, data- og telekommunikasjon, energiforsyning og finans.

Dessuten overfører Galileo nødsignaler i det internasjonale Cospas-Sarsat-systemet, som hvert år redder tusenvis av menneskeliv.

Alene er Galileo mer nøyaktig enn dagens GPS eller noen av de andre satellittnavigasjonssystemene, også i Norge.

70 prosent av massemarkedet

- Organisasjonen som driver Galileo, European GNSS Agency (GSA), gir annethvert år ut en rapport om status på satellittnavigasjonssystemene og tilhørende brukerteknologi, sier Kenneth Bahr, seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Årets rapport, som heter GNSS User Technology Report 2020, er nå ute på nettet. 

- Den nye rapporten viser blant annet at rundt 70 prosent av dagens GNSS-mottakere på massemarkedet kan utnytte signaler fra Galileo, mens omtrent 60 prosent kan utnytte signalene fra samtlige av de fire globale satellittnavigasjonssystemene, sier Bahr.

Teknologi for profesjonelt utstyr blir hverdagslig

I oktober 2020 kan mer enn 100 modeller av smarttelefonene på det internasjonale markedet ta inn navigasjonssignaler på mer enn en frekvens.

Denne teknologien har frem til nå vært forbeholdt profesjonelt utstyr, men utviklingen gjør at også smarttelefoner kan oppnå høyere nøyaktighet og økt robusthet i posisjonsbestemmelsen.

- Rapporten viser at massemarkedet virkelig har tatt i bruk Galileo og at mange av enhetene vi bruker i det daglige nå har GNSS-mottaker som støtter Galileo innebygget, sier Bahr.

Droner er bare noen av de mange typene farkoster som er avhengige av satellittnavigasjonssystemer som Galileo.

Droner er bare noen av de mange typene farkoster som er avhengige av satellittnavigasjonssystemer som Galileo.

Foto: GSA

GSA jobber med å få enda flere typer smarttelefoner, bærbar elektronikk og brukergrupper til å nyttiggjøre seg signalene fra Galileo.

Du kan sjekke om telefonen eller smartklokken din kan bruke Galileo her.

Mer nøyaktige signaler i Norge

For norske brukere er det viktig at vi ved hjelp av Galileo får både flere tilgjengelige satellitter og mer nøyaktige signaler.

- Det er spesielt nyttig i byområder der bygninger og andre konstruksjoner kan skygge for eller reflektere satellittsignalene, eller der fjell og åser gjør det samme ute i naturen, sier Bahr.

Kontrollsenteret for Galileo-satellittene ligger i Tyskland.

Kontrollsenteret for Galileo-satellittene ligger i Tyskland.

Foto: DLR

Rapporten beskriver utviklingen på feltet og det som kan komme de neste årene.

- Her er det blant annet enheter med liten størrelse og lavt strømforbruk, og som derfor kan åpne opp for nye applikasjoner og bruksområder, for eksempel sporing av pakker eller eiendeler, og andre enheter Tingenes internett (Internet of Things), sier Bahr.

Mye ny og spennende teknologi

Han trekker også frem såkalt Utvidet virkelighet (Augmented Reality), der nyere smarttelefoner nå kan vise et lag med stedfestet informasjon over det brukeren ser på i virkeligheten.

Det kan for eksempel være visualisering av hvordan prosjekterte bygninger vil se ut i bygatene når de er ferdig, eller navigasjon gjennom kameraet på telefonen.

Norge har gitt navn til en av Galileo-satellittene. Den er oppkalt etter Shriya A. Salgarkar som vant en tegnekonkurranse for Galileo.

Norge har gitt navn til en av Galileo-satellittene. Den er oppkalt etter Shriya A. Salgarkar som vant en tegnekonkurranse for Galileo.

Foto: Norsk Romsenter

Galileo vil definitivt være med på å gjøre disse anvendelsene mer nøyaktige og brukervennlige.

- Rapporten er ganske omfattende og litt teknisk, men den er likevel utformet på en leservennlig måte, så er du interessert i ny teknologi er det mye informasjon å hente her, sier Bahr.

Kontakt

Kenneth Bahr – Seniorrådgiver, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 938 86 471