Til hovedinnhold

Havnivåsatellitt klar for oppskyting

Sentinel-6 skal måle verdens havnivå og skytes opp 21. november.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
13. mars 2024
Sentinel-6, her over Nord-Norge og Arktis, skal måle verdens havnivå.
Sentinel-6, her over Nord-Norge og Arktis, skal måle verdens havnivå.Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Den nye operasjonelle jordobservasjonssatellitten Sentinel-6 Michael Freilich skal måle, kartlegge og overvåke verdens havnivå.

Ti prosent av verdens befolkning bor lavere enn ti meter over havet. Det gjelder ikke minst flere av verdens største og tettest befolkete byer.

Bare i Europa er kystlinjen mer enn 100 000 kilometer lang og blant de mest befolkete områdene av kontinentet.

Her i Norge er det kysten av Vestlandet som kan komme til å merke havstigningen mest.

Dekker hele havet hver 10. dag

Havet stiger med cirka 3,2 millimeter per år. Det kan måles fra rommet ved hjelp av radarhøydemåler, som Sentinel-6 er utstyrt med.

- Disse havnivåmålingene vil være nøyaktig ned til noen tideler av en millimeter, sa Craig Donlon, som leder forskningen med Sentinel-6 ved den europeisk romorganisasjonen ESA

Fakta om Sentinel 6 som skal måle verdens havnivå.

Fakta om den nye miljøsatellitten Sentinel-6, som skal måle verdens havnivå.

Grafikk: ESA

Satellitten vil kunne se hele jorda fra 66 grader nord til 66 grader sør, og dermed dekke 95% av det isfrie havet på jorda hver 10. dag.

- Sentinel-6 skal også måle bølgehøyden og vindhastigheten på havet, fordi det påvirker interaksjonen mellom havet og atmosfæren, sa Donlon under en direktestrømmet sending om Sentinel-6 på ESA Web TV.

Sammen med data fra satellitten Sentinel-3, som blant annet måler overflatetemperaturen i havet, vil det gi et større og tydeligere bilde av det som skjer i havet på jorda.

De viktige tidsseriene

Sentinel-6 vil sørge for at de 30 år lange tidsseriene med satellittmålinger av havnivået vil fortsette.

Det er nødvendig for at forskerne skal kunne se hvor og hvordan havnivået endrer seg over flere tiår.

Etterhvert vil Sentinel-6 få en tvillingsatellitt, kalt Sentinel-6B, som har planlagt oppskyting i 2025.

En bærerakett av typen Falcon 9 fra SpaceX under oppskyting.

En bærerakett av typen Falcon 9 fra SpaceX under oppskyting.

Foto: NASA/SpaceX

Den nye havnivåsatellitten ble bygget av ESA, eies av EU, og er et samarbeid med NASA, den amerikanske væretaten NOAA, den europeiske værsatellittorganisasjonen EUMETSAT og den franske romorganisasjonen CNES.

Satellitten er oppkalt etter Michael H. Freilich, som ledet NASAs avdeling for Earth Science fra 2006 til 2018.

Sentinel-6 har fått utsatt oppskytingen til 21. november 2020. Det skal skje fra California med en Falcon 9-bærerakett fra SpaceX.

Vil bli brukt av norske etater

- Jordobservasjon er et av Europas sterkeste felter innen romvirksomhet, og vi ser nå at Copernicus-programmet tar ansvaret også for videreføringen av de globale havnivåmålingene gjennom de nærmeste tiårene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for jordobservasjon og forskning ved Norsk Romsenter.

I dag brukes dataene fra havsatellitten Sentinel-3 og de andre Sentinel-satellittene av en lang rekke norske etater, forskningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter.

Sentinel 6 under bygging i Tyskland. Satellitten vil måle havnivå, topografien under havene, vind og bølgehøyder.

Sentinel 6 under bygging i Tyskland. Satellitten vil måle havnivå, topografien under havene, vind og bølgehøyder.

Foto: ESA

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus-programmet, en europeisk storsatsing på overvåking av jordas miljø og store systemer ved hjelp av satellitt.

Norge er med i Copernicus-programmet og her hjemme, såvel som internasjonalt, har Copernicus ledet til en liten revolusjon innen bruken av jordobservasjonsdata.

Disse dataene kan også bli til nye produkter og tjenester, i et marked som har stort potensial for vekst, både i Norge og internasjonalt. Norsk Romsenter støtter slik utvikling av data fra rommet til produkter på jorda.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, jordobservasjon og forskning – Norsk Romsenter – 901 24 850