Til hovedinnhold

Hva kan kunstig intelligens gjøre for jordobservasjon?

Norsk Romsenter holdt nylig Copernicus-brukerforum for å høre hva kunstig intelligens kan bidra til innen jordobservasjon.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
3. januar 2024
Copernicus brukerforum arrangert av Norsk Romsenter.
Copernicus brukerforum arrangert av Norsk Romsenter.Foto: Norsk Romsenter

Nasjonalt brukerforum for Copernicus skal sikre Norge bedre innsikt i, samhandling rundt og påvirkning på, Copernicus-programmet.

Det skal også stimulere til bedre informasjonsutveksling med brukerne, ta i mot og videreføre innspill, nå ut med mer informasjon til flere, og oppmuntre til samarbeid mellom norske aktører.

- Vi er alltid på utkikk etter å få med oss nye sektorer og miljøer som kanskje ikke er så godt kjent med rombransjen fra før av. Denne gang ønsket vi å høre litt fra med dem som jobber med kunstig intelligens her i Norge og diskutere hva det kan bidra til for jordobservasjon, sier Ola Nordbeck, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Derfor holdt Romsenteret nylig et brukermøte for data fra Copernicus, det europeiske programmet for jordobservasjon og overvåking av klima og miljø ved hjelp av satellitt.

Brukermøtet i juni samlet 86 deltakere, der cirka 15 prosent var studenter, og resten fra forskningsinstitusjoner, offentlig forvaltning og det private næringsliv.

Kunstig intelligens, digitale tvillinger og jordobservasjon

Møtet hadde hovedfokus på tre temaer; kunstig intelligens, digitale tvillinger og nye markeder innen jordobservasjon. Jordobservasjon er overvåking av og forskning på jordas store systemer, deriblant klima og miljø.

- Vi hadde fått med oss både forskere og studenter fra Oslo Metropolitan University (OsloMet) som jobber med kunstig intelligens, sier Nordbeck.

Først ga Gustavo Borges Moreno e Mello, gruppeleder ved OsloMet, en kort innføring i hva kunstig intelligens er for noe og forskningen som gjøres på feltet i Norge.

Deretter presenterte Pierre Philippe Mathieu fra den europeiske romorganisasjonen ESA hva de gjør gjør for tiden innen feltet kunstig intelligens og jordobservasjon.

Så viste flere norske aktører frem deres aktiviteter innen kunstig intelligens, maskinlæring og bruken av data fra Copernicus sine Sentinel-satellitter.

Trenger nyutdannete med tverrfaglig bakgrunn

- Det kom også frem på møtet at ikke alle institusjoner vet like mye hva kunstig intelligens innebærer av risiko og muligheter. Kunstig intelligens er i dag i bruk på jorda, men planlegges også på ESAs og NTNUs HYPSO satellitter.  

I diskusjonen var deltakerne på møtet tydelige på at mulighetene er store for effektivisering og raskere produksjon. Samtidig kan det gi muligheter for å nå ut bredere til nye markedsnisjer.

Har du gode ideer som knytter kunstig intelligens og jordobservasjon er det mulig å delta i noen av ESAs konkurranser her.

Deltakerne nevnte at begrenset innsikt hos ledelse i institusjoner og selskaper i nye felt som kunstig intelligens er en risiko for utviklingen i jordobservasjonsmiljøet. Tap av kompetanse og sikkerhetsutfordringer er også viktige.

Med den enorme mengden jordobservasjonsdata som Copernicus-satellittene gir, ønsker EU å lage en digital tvilling av jorda og dens store systemer.

Med den enorme mengden jordobservasjonsdata som Copernicus-satellittene gir, ønsker EU å lage en digital tvilling av jorda og dens store systemer.

Illustrasjon: ESA

- For Copernicus er de etiske bekymringene ved bruk av kunstig intelligens til jordobservasjon færre, fordi de fritt tilgjengelige dataene fra Sentinel-satellittene ikke har en høyere oppløsning enn cirka 10 meter, sier Nordbeck.

Det kom også frem på brukerforumet at både forskningsinstitusjoner og bedrifter ønsker seg nyutdannete med tverrfaglig kompetanse innen jordobservasjon og kunstig intelligens, og at norske nyutdannete har slik kompetanse.

- Men det ser ut som at det ikke er samsvar mellom utlysningstekster og den kompetansen som studenter og nyutdannete har. Derfor er det viktig å se om problemstillingen å få tak i norsk kompetanse ikke kun er koblet til utdanning, men også er et kommunikasjonsproblem, sier Nordbeck.

Nye satellitter med synergieffekt

Flere nye europeiske jordobservasjonssatellitter er på vei frem mot 2030. Dette er både operasjonelle satellitter i Copernicus-programmet og forskningssatellitter i ESAs Earth Explorer-serie.

- Vi jobber derfor aktivt for at de norske brukermiljøene er forberedt til å ta dataene fra disse satellittene i bruk fra den dagen de er klare, sier Nordbeck.

Copernicus får 6 nye miljøsatellitter. Det er CHIME, CIMR, CO2M, CRISTAL, ROSE-L og LSTM.

Copernicus får 6 nye miljøsatellitter. Det er CHIME, CIMR, CO2M, CRISTAL, ROSE-L og LSTM.

Grafikk: ESA

- Disse nye satellittene vil også i stor grad jobbe i synergi med hverandre, slik at dataene fra dem forsterker hverandre og reduserer usikkerheten betraktelig.

Forhåndstrent kunstig intelligens kommer

En av dem som bruker kunstig intelligens og jordobservasjonsdata fra satellitter i sitt arbeid er Edward Boyda ved OsloMet. Han var en av deltakerne på Copernicus-brukermøtet.

Boyda har utviklet løsninger for kunstig intelligens og jordobservasjonsdata til bruk innen journalistikk for å se blant annet ulovlig og svært forurensende gruvedrift i Amazonas.

- For Amazonas-prosjektene benytter vi satellittdata fra Sentinel-2. Selv om oppløsingen på disse dataene er på bare 10 meter, er det nok. Over Amazonas er det viktigst å ha jevnlig dekning, fordi det ofte er skyer her som gjør at ikke alle områder synes bestandig på satellittbilder, sier Boyda.

Han har også vært med på å utvikle en løsning som bruker kunstig intelligens for journalister i Norge som undersøker fiskeriindustrien.

Skogbruk i regnskog.

Skogbruk i regnskog.

Foto: CIFOR

- Den største utfordringen er at for hvert nye prosjekt og spørsmålsstilling må det utvikles en ny løsning for å innhente satellittdataene og bruke disse for å trene den kunstige intelligensen, sier Boyda.

Dette krever mye tid og penger.

- Derfor ønsker både industrien og forskere å utvikle kunstig intelligens som har blitt trent på store mengder jordobservasjonsdata, slik at brukere kan søke etter de ulike typene observasjoner som de trenger, på liknende måte som den kunstige intelligensen for språkbehandling som ligger åpent ute på nettet i dag, sier Boyda.

Kontakt

Ola Nordbeck – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 974 91 906

Edward Boyda – Forsker, Kunstig intelligens – Journalism Resource Center – OsloMet – 948 52 238