Hvorfor drar vi tilbake til månen?

Menneskene landet på månen for første gang den 19. juli 1969 med Apollo 11. Etter det fulgte fem bemannede landinger til på månen, den siste 14. desember 1972.

Nå er det tid for å dra tilbake til månen, med nye romfartøy, nytt romprogram og nye planer. De er mer ambisiøse, mer teknologisk avanserte og omfatter flere romorganisasjoner, bedrifter og land enn før.

Den første oppskytingen i Artemis, det nye måneprogrammet til NASA, skjer snart. Da skytes det nye romfartøyet Orion opp med den nye store bæreraketten Space Launch System.

Artemis-1 går til månen, inn i bane der i cirka to uker, og så tilbake til jorda. Til sammen vil hele ferden ta omtrent tre uker.

Denne gangen har Orion ingen astronauter om bord, for den første ferden skal teste det nye romfartøyet, den nye bæreraketten og alle systemene deres. Du kan lese mer om Artemis-1 her.

Norsk industri er med på de nye måneferdene. Clara Venture Labs (tidligere Prototech) i Bergen har levert spesialfilter til servicemodulen, som er laget av den europeiske romorganisasjonen ESA.

Fem store grunner til å dra til månen

1. Utforske månen og dens nærmiljø, og samspillet med jorda.

2. Trene på, og utvikle teknologi til, romferder lenger ut i solsystemet.

3. Lære å bygge og bo og utvinne ressursene på et annet himmellegeme.

4. Opprette en ny økonomi i rommet og stimulere industrien på jorda.

5. Inspirere nye generasjoner med mennesker.

1. Utforske månen og dens nærmiljø

Etter de første bemannete måneferdene har flere romsonder, rovere og andre fartøyer landet på månen for å forske. Men ennå er det mye vi ikke vet om månen, spesielt om hva slags ressurser som finnes der i form av vann, mineraler og gasser.

For eksempel finnes det tunneller under månens overflate som er hult ut av flytende lava. Hva inneholder disse lavatunnellene av ressurser, og kan de komme til nytte?

Hva vil mer kunnskap om månens sammensetning, egenskaper, atmosfære og nærmiljø lære oss om hvordan månen ble til og utviklet seg? Det igjen vil kunne lære oss mer om jordas tilblivelse og utvikling, samt om solsystemer generelt.

Hva kan nærmiljøet i rommet rundt månen og samspillet som det har med jordas magnetfelt og strålingsbelter lære oss om romvær generelt og hvordan vi kan bedre overvåke og beskytte oss mot dårlig romvær?

2. Forberedelse til lengre ferder

Til nå har astronautene oppholdt seg i seks måneder av gangen på den internasjonale romstasjonen i bane rundt jorda.

Men en bemannet romferd til Mars vil ta cirka tre år. Det vil bli en betydelig utfordring for menneskekroppen å være så lenge uten tyngdekraften og beskyttelsen mot høyenergetisk stråling som jorda gir.

Kanskje vil den største utfordringen likevel være den psykologiske. Hvordan kan astronautene trives og arbeide godt sammen, mens de lever tett oppi hverandre, langt borte fra familie og venner i et farefullt og lite gjestmildt miljø?

Dessuten vil flyging frem og tilbake til jorda, dokking med Gateway - den planlagte romstasjonen i bane rundt månen, frakt av forsyninger og forsøk dit, og til en base nede på månens overflaten, gi verdifull praktisk erfaring i det å drive en utpost i rommet som ligger et stykke borte fra jorda.

3. Å bygge og bo i rommet

Fordi det er ekstremt kostbart å frakte materialer og forsyninger fra jorda ut i rommet, må en base på et annet himmellegeme delvis bygges av materialer som finnes på stedet. I tillegg må energi og andre ressurser kunne utvinnes av det som finnes der.

Alt det vi lærer på månen vil bli nødvendig for å komme seg trygt til, oppholde seg på, og dra seg hjem igjen fra Mars.

For eksempel kan murstein og andre byggeblokker 3D-printes av månemateriale. Isen som finnes i evig skygge kan brukes til å utvinne vann og oksygen til månebasen. Kanskje kan til og med drivstoff til romferder lenger ut i solsystemet utvinnes av ressursene på månen?

Og hva skal astronautene på romstasjonen ved månen og på basen nede på overflaten leve av? De vil måtte resirkulere sine egne ressurser og dyrke mye av sin egen mat, i lukkete systemer som er bærekraftige. Kanskje er norsk laks den perfekte matkilden i rommet? 

Ikke minst vil utviklingen av ny kunnskap, metoder og teknologi til bruk i rommet gi ny kunnskap, metoder og teknologi som kan brukes på jorda.

4. Opprette en ny økonomi

Det er ikke bare ressursene i rommet som må være bærekraftige og selvforsynt. Det må også økonomien i rommet være.

Derfor samarbeider NASA og de andre romorganisasjonene som er med på Artemis-ferdene tett med flere rombedrifter og den amerikanske romindustrien.

I dag er det firmaene SpaceX, Boeing og Northrop Grumman som sørger for romfartøyene som forsyner romstasjonen i bane rundt jorda. De vil bare bli flere i fremtiden og ved månen.

Private bedrifter skal blant annet bygge landingsfartøy, forsyningstransport og rovere til bruk på månen. Det samme gjelder mye av satellittsystemene for navigasjon og kommnunikasjon som vil trengs for å kunne reise raskt og sikkert mellom jorda og månen, og bevege seg nede på månens overflate.

Det finnes allerede selskaper som trener egne astronauter for å utføre forskning og andre jobber i rommet, enten i bane rundt jorda eller ved månen. Flere private selskaper ønsker også å bygge private romfartøy og utposter for forskning og teknologiutvikling, samt turisme.

5. Inspirere folk på jorda

Ikke minst skal de nye romferdene gi inspirasjon og interesse for forskning, teknologi og romfart, samt oppmuntre til teknologiutvikling og innovasjon på jorda.

NASA og de andre store romorganisasjonene jobber mye med å tiltrekke seg nyutdannete, studenter, elever, samt rominteresserte barn og unge, og gi dem muligheter. Romorganisasjonene støtter også oppstartsbedrifter som bruker romteknologi eller data fra rommet til nye produkter eller tjenester på jorda.