Kan bli titusenvis av småsatellitter i bane

Tirsdag 14. september 2021 skjøt SpaceX opp 51 nye småsatellitter til sin Starlink-konstellasjon. De skal gi internettbredbånd til hele jorda, inkludert fjerne og utilgjengelige steder.

Så langt teller Starlink 1750 småsatellitter, men kan komme til å omfatte opptil 42 000 småsatellitter.

Samme dag ble 34 nye småsatellitter fra OneWeb, konkurrenten til Starlink, skutt opp. OneWebs satellitter skal gi bredbånd til de nordlige delene av det amerikanske og det europeiske kontinentet. Denne konstellasjonen skal bestå av 650 småsatellitter.

Den 30. mars 2021 var småsatellitter fra Starlink og OneWeb på mulig kollisjonskurs og måtte styre unna hverandre. Satellittene i Starlink har måttet gjøre baneendringer flere tusen ganger.

Mer enn 900 000 objekter

I dag spores mer enn 26 000 romsøppelobjekter fra jorda for å unngå at de treffer satellitter og andre romfartøy i bane. Mengden romsøppel er beregnet til totalt 8800 tonn og mer enn 900 000 objekter av ulik størrelse.

Dette er blant annet restene etter satellitter og andre romfartøy som ikke lenger er i bruk, deler av brukte bæreraketter og bitene etter kollisjoner i rommet.

Både den internasjonale romstasjonen og satellitter i bane rundt jorda må stadig vekk styre unna romsøppel på kollisjonskurs. Dette koster både penger, operasjonstid, drivstoff og sporing.

Hvilken effekt har konstellasjoner med tusenvis av småsatellitter på mengden romsøppel rundt jorda?

Jo flere satellitter jo større fare

- Jo flere satellitter det blir i de travleste banene rundt jorda, spesielt lav jordbane, jo større blir faren for kollisjoner, sier Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter.

Romovervåking omfatter sporing av romsøppel rundt jorda, varsling av dårlig romvær som kan skade satellitter og annen teknologi i bane, og overvåking av nærgående asteroider og kometer.

- I 2020 og 2021 økte antallet satellitter i lav jordbane markant, og med det antallet varsler om mulige kollisjoner, sier Andalsvik.

Selv om det i slike kollisjonsvarsler ligger stor usikkerhet om banene til objektene som er på kollisjonskurs, må operatørene få beskjed, og vurdere om faren er stor nok til at et av objektene må styre unna.

- En utfordring er at det ikke er klare trafikkregler i rommet. Kan objektene som er på kollisjonskurs manøvrere? Om begge fortsatt har evnen til å styre unna, hvem skal da flytte på seg, sier Andalsvik.

Må gjøres internasjonalt

Dette er eksempler på problemstillinger det ikke noen klare retningslinjer for i dag. FNs Komité for fredelig bruk av det ytre rom (Committee on the Peaceful Uses of Outer Space, COPUOS) har kommet frem til et sett med retningslinjer for bærekraftig bruk av rommet.

- De kan sees på som et første steg mot internasjonale regler, og det jobbes mot dette, men det er langvarige prosesser å få til internasjonal enighet, og COPUOS er et konsensusbasert forum, sier Andalsvik.

I juni deltok Norge sammen med de andre medlemslandene i den europeiske romorganisasjonen ESA og EU på European Space Traffic Management Conference, for å starte arbeidet med en felles europeisk ambisjon på området trafikkavvikling i rommet.

- Også G7-landene Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA ble enige i sommer om å arbeide for trygg og bærekraftig bruk av rommet, sier Andalsvik.

Bedre sporing og rydding

I tillegg er det etablert retningslinjer for begrensing av romsøppel. ESA lager hvert år en rapport om utviklingen i rommiljøet, hvor også etterfølgelsen av disse retningslinjene er rapportert.

Det anbefales at nye satellitter lages slik at de enten styres aktivt ned eller brenner opp i atmosfæren når de ikke lenger er i bruk. Satellitter i høye baner styres lenger ut, til såkalte kirkegårdsbaner, der de kan gå uten å skade andre romfartøy.

- I lav jordbane følger fremdeles under halvparten av satellittene anbefalingene, men det forbedres for hvert år. Dessuten vil bedre sporing av romsøppel redusere usikkerheten i kollisjonsvarslene og dermed også antall kollisjonsvarsler mellom objekter som allerede spores, sier Andalsvik.

Dessuten blir flere og flere nye satellitter manøvrerbare slik at de kan styre unna romsøppel, om det skulle bli nødvendig.

- Romorganisasjoner som ESA utvikler romferder som skal rydde opp noe av romsøppelet i bane. Teknologi som gjør det mulig å reparere satellitter i bane, eller frakte dem ned i atmosfæren for å brenne opp, er på vei, sier Andalsvik.

Norge er med i både ESA sitt program for romovervåking (ESA Space Safety) og FNs COPUOS. De norske småsatellittene i AIS- og NorSat-serien vil brenne opp i atmosfæren når de en gang ikke lenger er i bruk og har mistet nok høyde. 

Kontakt

Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåking – Norsk Romsenter – 482 11 733