Kan norsk fisk bli mat i rommet?

Ved fremtidens lange romferder, til Gateway - den planlagte romstasjonen i bane rundt månen, til en base på månens overflate eller til Mars, vil astronautene måtte dyrke mye av sin egen mat.

Norske forskere har testet dyrking av planter i rommet i mer enn 10 år.

- Men astronautene kan ikke leve bare på salat og tomater og vil trenge rundt 400 gram proteiner hver dag, sier Crina Silvia Ilea, prosjektleder for Norwegian Fish In Space ved Clara Venture Labs (tidligere Prototech).

Dette forprosjektet skal undersøke om norsk fisk i oppdrettsanlegg spesiallaget for bruk i rommet kan gi astronauter proteinene de trenger.

Laks mest lovende for rommet

Forprosjektet skal teste laks som veier fra 50 til 100 gram som mulig proteinkilde i rommet, både litteraturstudier og tidlige forsøk med dyrking av egg og smolt.

- Laks er en av de mest lovende fiskeartene, for de vokser raskt og har en meget god mat-til-vekt ratio ved oppdrett i anlegg med resirkulert vann, sier Ilea.

Ikke minst kan laks leve i resirkulert ferskvann, noe som er viktig for bruk i rommet. For her vil fiskene måtte leve i lukket spesialanlegg hvor så mye som mulig av ressursene blir gjenbrukt og så lite ressurser som mulig tilføres.

Det har blitt gjort forsøk med fisk i rommet tidligere i det vektløse miljøet under parabelflygninger og på den internasjonale romstasjonen, men det var små akvariefisk som aldri ble testet med tanke på å brukes som mat.

Trenger sitt eget lille økosystem

- Lukkete oppdrettsanlegg fungerer som egne og uavhengige økosystemer og trengs for å kunne dyrke mat i rommet, sier Ilea.

Det var under arbeid med slike lukkete anlegg som Ilea fikk ideen til å teste ut fisk som matkilde for romferder.

- Siden akvakultur har problemstillinger som rømming av fisk, lakselus og andre sykdommer, utvikles det lukkete oppdrettsanlegg på jorda for å se om det kan løse utfordringene. Slike lukkete anlegg trenger energi, mat, vann, oksygen og rensing, og er dermed som et eget romskip, men i vann, sier Ilea.

Hun har tidligere vært med på å utvikle en energikilde til et stort prosjekt som tester lukket økosystem til bruk i rommet, kalt MELiSSA (Micro-Ecological Life Support System Alternative), av den europeiske romorganisasjonen ESA.

Kan testes på månen

Ilea sendte inn to forslag til en åpen invitasjon som ESA hadde for ideer til bruk på månen.

- Den ene var hvordan det er mulig å lage oksygen og vann fra mineralene som finnes på månen ved hjelp av en ny type reaktor som Clara Venture Labs holder på å utvikle, og den andre var Norwegian Fish In Space, sier Ilea. Begge ideene fikk gode tilbakemeldinger fra romorganisasjonen.

ESA holder på å lage et landingsfartøy for bruk på månen, kalt European Large Logistics Lander, og det skal kanskje ha biologiske forsøk med seg når den skytes opp en gang på 2030-tallet.

- Et lukket anlegg for testing av oppdrett av fisk ombord på European Large Logistics Lander hadde vært perfekt og en stor mulighet til å undersøke hvordan fisk vil vokse, oppføre seg og trives i et lukket anlegg under oppskyting, romferd, landing og opphold på månen, sier Ilea.

Men for å nå dette målet må ideen og teknologien bak et slikt prosjekt ha en høy grad av modenhet.

- En slik teknologisk utvikling kan bare oppnås i samarbeid mellom ulike partnere med relevant kompetanse og interesser, og med finansiell støtte fra nasjonale romorganisasjoner og ESA, sier Ilea.

Norge bør ta en ledende rolle

Tidligere forskning fra USA, Tyskland og Japan viser at fisk kan befrukte og legge egg, klekke, overleve og vokse i rommet.

- Dermed er det bare et spørsmål om tid før fisk blir utprøvd som matkilde i rommet. Siden Norge er verdensledende innen akvakultur, er oppdrett av fisk i rommet noe Norge bør satse på for fremtiden og ikke overlate til andre, sier Ilea.

Her er det et stort potensial for både innovasjon og forskning, og som åpning til nye markeder.

- Kan det kobles til Norges ekspertise innen olje og gass, vil det kunne åpne for mye spennende teknologiutveksling mellom energisektoren, oppdrettsnæringen og romindustrien, sier Ilea.

Hun håper derfor at også andre ser dette potensialet og forretningsmulighetene, for et prosjekt som Norwegian Fish In Space er en investering for fremtiden.

Ikke minst vil lukkete oppdrettsanlegg som fungerer som et helt eget økosystem også være svært nyttig på bakken.

- Det vil løse utfordringer innen dyrking av mat som vi har her på jorda, innen utslipp og gjenbruk av ressurser. Øker vi kompetansen til rommet, vil det også komme til nytte på bakken, sier Ilea.

Tre av Norges største industrifortrinn

Følgemiddelprosjektet Norwegian Fish In Space er støttet 50 prosent av Norsk Romsenter og skal i første omgang vare et år.

- Norwegian Fish In Space er et spennende prosjekt som har mulighet til å bli et nytt produkt for Norge i rommet i fremtiden, og som kan gi utveksling av mye nyttig innovasjon og teknologi mellom oppdrettsnæringen, offshore-industrien og rombransjen, sier Øystein Helleren, koordinater for forskning og utvikling ved Norsk Romsenter.

- Det blir veldig spennende å se hvilke resultater som kommer ut av Norwegian Fish In Space i år, og om dette er noe som kan tas videre i ESA for å støtte opp under fremtidige tilstedeværelser av astronauter på månen og Mars, legger Helleren til.

ESA har store muligheter for europeisk og norsk industri til fremtidens romferder til månen og Mars.

Kontakt

Øystein Helleren – FoU-koordinator – Norsk Romsenter – 416 17 876

Crina Silvia Ilea – Prosjektleder – Clara Venture Labs – 942 57 802