Måler utslipp fra gassledninger fra bane

Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-5P måler luftforurensing over hele verden. Den ser flere ulike gasser, blant annet svoveldioksid, nitrogendioksid og metan.

I februar og mars 2020 målte Sentinel-5P at utslippene av nitrogendioksid over Oslo var blitt mindre, antakeligvis på grunn av koronanedstengningene. 

Sentinel-5P har også blitt brukt til å måle og spore luftforurensingen fra skip, noe som har vært et problem for havner i Norge

En sterk drivhusgass

Metan er en av gassene som gir sterkest drivhuseffekt i atmosfæren. En av de største kildene til metanutslipp er forbrenning av olje, kull og naturgass.

Ifølge International Energy Agency (IEA) slapp den globale olje- og gassindustrien ut 70 megatonn med metan i 2020.

Naturgass fraktes med rørledninger over hele verden. Langs disse rørledningene kan feil på gassledningen eller på utstyr som brukes langs den føre til mindre eller utilsiktete utslipp av metan.

Men metan langs gassledningene kan også skyldes vedlikehold og tilsiktete utslipp, på engelsk såkalt "venting" eller "utlufting". Det kan sees fra rommet ved hjelp av Sentinel-5P.

Rørledninger fra Sibir til Europa

Den europeiske oppstartsbedriften Kayrros har utviklet et verktøy som ser individuelle utslipp av metan i satellittdata. Dette verktøyet brukes nå til å spore metanutslipp langs gassledninger over hele verden.

Kayrros brukte data fra satellittene Sentinel-5P og Sentinel-2 i det europeiske miljøprogrammet Copernicus, sammen med kunstig intelligens.

Slik oppdaget de 13 utslipp av metan som skjedde langs Jamal-Europa-rørledningen i 2019 og 2020.

Jamal-Europa-rørledningen er 4196 kilometer lang og frakter flytende naturgass fra Sibir til Europa, gjennom Russland, Hviterussland, Polen og Tyskland. Noen av utslippene som ble oppdaget lekket opptil 164 tonn metan per time.

Også langs den kortere rørledningen Brotherhood i Sibir var det i 2019 og 2020 hele 33 utslipp. Disse slapp ut opptil 291 tonn metan per time.

Da operatøren ble kontaktet om disse lekkasjene oppga de at lekkasjene var relatert til planlagt vedlikehold og hadde blitt rapportert til myndighetene.

Også andre steder på jorda

Utslipp av metan i transport skjer ofte under vedlikehold og synes i bildene fra Sentinel-5P som et mønster av doble utslippsskyer.

Fra 2019 til 2020 minsket gasseksporten fra Russland til Europa med 19 prosent på grunn av koronaviruspandemien. Men i denne perioden økte utslippene langs gassrørledningene i Russland med over 40 prosent.

I samme tidsrom oppdaget Kayrros også flere større metanutslipp i USA, Kasakhstan og andre land.

Utslipp fra gassledninger kan unngås

- Klimafotavtrykket til de vanlige operasjonelle metodene rundt metan er enorme fordi denne gassens potensial for global oppvarming er 84 ganger større enn for karbondioksid i løpet av 20 år, sier Antoine Rostand, sjefen for Kayrros.

Metanutslipp langs rørledninger under vedlikehold kan forhindres ved å bruke andre operasjonelle metoder, som for eksempel flyttbare fakler til å brenne det overflødige metanet.

- Metanutslippene langs Jamal-Europa- og Brotherhood-rørledningene som vi så i 2019 og 2020 tilsvarer 3 megatonn med karbondioksid, og kunne ha blitt unngått, sier Rostand til den europeiske romorganisasjonen ESA.

- Dette viser hvordan innovativ bruk av data fra Copernicus-programmet gir fordeler som vi ikke kunne forestille oss den gang programmet startet, sier Claus Zehner, lederen for arbeidet med Sentinel-5P hos ESA.

Måler metan også i Norge

- Her hjemme i Norge har Norsk institutt for luftforskning (NILU) sammen med Eikland Energy i flere år benyttet noen av de samme satellittene og metodene for å registrere omfanget av fakling ved naturgassanlegg rundt om i verden, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør innen forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

- Dette er informasjon som både har verdi i energimarkedet og som kan gi klimarelevant informasjon for nasjonale myndigheter, konstaterer Wahl.

- NILU har flere prosjekter som måler metan over Norge og Arktis ved hjelp av Sentinel-5P. Her er fokuset på årlige nasjonale dekningskart og assimilering av satellittbaserte metanprodukter i operasjonelle tjenester, sier Maria Høegh Berdahl, rådgiver innen forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter

Dataene fra Sentinel-satellittene og miljøprogrammet Copernicus brukes av norske etater, forskere, bedrifter og organisasjoner til blant annet å se utviklingen av isbreer, oljesøl til havs og nedsynking av bygninger.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 901 24 850

Maria Høegh Berdahl – Rådgiver, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 951 47 432