Skytes opp for å forske på meteorittstøv, nattlysende skyer og romsøppel

Hver eneste dag går meteoritter fra solsystemet inn i jordas atmosfære og brenner opp der som stjerneskudd. Det samme gjør satellitter som ikke lenger er i bruk, og andre former for romsøppel.

Men kan støvet fra meteorittene gjøre at nattlysende skyer dannes oftere, og at jorda reflekterer mer sollys? Eller kan støvet fra romsøppelet forurense atmosfæren og skade ozonlaget? Les mer om det her. 

Dette er noe av det som sonderaketten Maxidusty-2 skal gi svar på, når den skytes opp fra Andøya mellom 30. juni og 14. juli 2025. 

Sonderaketten har med seg åtte instrumenter, fra Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stockholm og Universitetet i Rostock.

Skal samle inn støv fra mesosfæren

- MaxiDusty-2 skytes opp til den øvre atmosfæren, også kalt mesosfæren, fra cirka 70 til 110 kilometers høyde, sier Ingrid B. Mann. Hun er professor i romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø, og prosjektleder for MaxiDusty-2.

Mesosfæren ligger for høyt for fly og ballonger, men for lavt for satellitter. Dermed er det bare sonderaketter som kan nå opp til mesosfæren og ta prøver med seg herfra.

- MaxiDusty-2 har med seg fire instrumenter som skal gjøre målinger under ferden, og ett som skal samle inn støvpartikler og lande med fallskjerm i havet, sier Mann.

Hvordan dannes nattlysende skyer?

– Støvpartiklene fra meteorittene forblir i mesosfæren, hvor det vanligvis ikke er støvpartikler fra jorda, sier Mann.

Her kolliderer støvpartiklene med hverandre, klumper seg sammen, og utgjør en støvkomponent. Det ble målt av MaxiDusty-1 i 2016.

- Dette støvet bidrar også til å danne ispartiklene som gir nattlysende skyer (noctilucent clouds), sier Mann. 

Nattlysende skyer kan bare sees høyt på himmelen etter at sola har gått under horisonten, spesielt om sommeren i Nord-Europa.

- Vi vet at støvet etter meteorittene danner disse ispartiklene. Men vi vet ikke hvordan de vokser, hvor store de er, og hvilken sammensetning de har, sier Mann.

Det skal forskningen med MaxiDusty-2 gi svar på.

Kommer noe av støvet fra romsøppel?

Hun og de andre forskerne i prosjektet håper også å finne mer ut om støvet i mesosfæren også kommer fra romsøppel som er brent opp i atmosfæren.

- En måte å skille mellom støv fra meteoritter og støv fra romsøppel på, er å undersøke sammensetningen. Metaller som germanium, kopper og titan forekommer sjelden i meteorittstøv, men sees ofte i støv fra romsøppel, sier Mann.

Også mengden, størrelsen og høydefordelingen av støvpartiklene kan indikere om det kommer fra romsøppel eller meteoritter.

Kombinerer flere forskningsmetoder

Forskningen med MaxiDusty-2 kan også gi svar på hvilken effekt romstøvet har på atmosfæren generelt.

- Vi skal undersøke hvordan støvet i mesosfæren samspiller med elektronene, ionene og partiklene med nøytral elektrisk ladning i denne høyden, sier Mann.

Det gjøres ved å kombinere data fra sonderaketten med målinger fra radar og lidar, som Alomar-observatoriet på Andøya. 

- Prosessene i mesosfæren avhenger av størrelsen, sammensetningen og strukturen av støvet her, og det vil MaxiDusty-2 kunne gi viktig informasjon om, sier Mann.

Må være helt vanntett

- MaxiDusty-2 har en komplisert nyttelast som må være helt vanntett slik at prøvene som tas fra atmosfæren ikke blir ødelagt av sjøvann når de lander i havet, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter.

Instrumentene ombord må også tåle de kraftige vibrasjonene og tyngdekraften som sonderaketten utsettes for under oppskytingen, og varmen som utvikles når den faller tilbake til jorda.

Som alle andre raketter kan MaxiDusty-2 bare skytes opp når vær- og atmosfæreforhold er riktige.

Siden prøvene fra mesosfæren skal lande i havet, må det ikke være dårlig vær eller for høye bølger når det skjer.

Støttet av Norsk Romsenter

- MaxiDusty-2 er en del av Esrange og Andøya spesialprosjektavtalen (EASP) mellom Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike og Sveits, sier Brekke. Han er formann i ESAs programkomite for sonderakettaktiviteter, som regulerer EASP-avtalen.

Norsk Romsenter har finansiert MaxiDusty-2 med over 18 millioner kroner gjennom PRODEX-programmet i den europeiske romorganisasjonen ESA.

- PRODEX-programmet har vist seg å være svært nyttig for norske forskningsmiljøer. Det gir norske forskere muligheten til å delta i den vitenskapelige planleggingen av romprosjekter, med tilgang til det ypperste av observasjoner. Programmet gir også norsk industri muligheten til å delta i banebrytende teknologiutvikling, sier Brekke til slutt.

Kontakt

Ingrid B. Mann – Professor i romfysikk – Institutt for fysikk og teknologi – Universitetet i Tromsø – 

ingrid.b.mann@uit.no

Pål Brekke – Fagsjef – Romforskning – Norsk Romsenter – pal.brekke@spaceagency.no