Merkursonde ser målet sitt for første gang

BepiColombo består av to banesonder som skal gå i bane rundt Merkur. De flyr sammen til Merkur på det europeiske romfartøyet Mercury Transfer Module.

Den ene banesonden, Mercury Planetary Orbiter, er fra den europeiske romorganisasjonen ESA. Den andre, Mercury Magnetospheric Orbiter, er fra den japanske romorganisasjonen JAXA.

Sammen skal de undersøke Merkurs overflate, indre, atmosfære, magnetfelt og mer. For det er fortsatt mye vi ikke vet om solsystemets innerste planet.

For eksempel hvorfor Merkur har en så stor kjerne av jern, men en så tynn overflate av stein? Betyr det at Merkur ble dannet av en større planet som fikk slått bort det meste av steinlagene sine i en gigantisk kollisjon?

Merkur er dekket av kratre etter utallige treff fra kometer og asteroider. Men det finnes også tydelige spor etter vulkanske eksplosjoner fra planetens indre som har revet opp overflaten. Hva forårsaket disse vulkanske eksplosjonene? Er det ennå vulkansk aktivitet på Merkur?

Teknologi fra tre norske bedrifter

BepiColombo har teknologi fra tre norske bedrifter ombord.

Kongsberggruppen har levert mekanismen og elektronikken som snur solcellepanelene ombord på det europeiske romfartøyet som frakter de to banesondene.

CMR-Prototech i Bergen var med i testfasen av de to banesondene og Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) har levert kretser til tre av instrumentene på banesondene.

Så flere navngitte kratre på Merkur

For å bremse seg selv opp nok til å komme inn i bane rundt Merkur, må BepiColombo bruke tyngdekraften fra flere planeter. Derfor skal BepiColombo fly tett forbi både Venus og Merkur flere ganger.

Den 1. oktober 2021 var første gang BepiColombo fløy forbi Merkur, og første gang den så målet for den lange ferden.

BepiColombo var aller nærmest solsystemets innerste planet klokken 01.34 norsk tid den 2. oktober. Da suste romfartøyet 199 kilometer over Merkurs overflate. Til sammenlikning går den internasjonale romstasjonen cirka 300 kilometer over jorda.

Under forbipasseringen tok BepiColombo mange bilder og flere av instrumentene var på for å ta målinger.

Men fordi BepiColombo passerte Merkur fra nattsiden, kunne den ikke ta bilder da den var på det aller nærmeste. Derfor er bildene tatt da BepiColombo var cirka 1000 kilometer borte fra Merkur.

Det er likevel mulig å identifisere flere av Merkurs navngitte kratre. Se bildene i artikkelen for disse navnene.

Bildene ble tatt av oversiktskameraene ombord på den europeiske banesonden og viser derfor også antennene og stangen som magnetfeltmåleren sitter på.

Stor entusiasme blant forskerne

- I tillegg til bildene fra oversiktskameraene fikk vi også målinger fra flere av forskningsinstrumentene ombord på både den europeiske og den japanske banesonden. Nå ser vi frem til å undesøke disse resultatene, sier Johannes Benkhoff, prosjektforsker for BepiColombo ved ESA.

- Det var utrolig å se bildene fra Merkur som nesten var tatt live. Jeg ble så glad over endelig å møte planeten som jeg har arbeidet med helt siden jeg begynte som forsker, sier Valetina Galluzzi, en av forskerne som jobber med hovedkameraet på ESAs banesonde.

- Nå gleder jeg meg enda mer til dataene som vi vil få når BepiColombo går inn i bane rundt Merkur, for dette er en planet som vi ennå ikke vet så mye om, sier David Rothery ved Open University i Storbritannia. Han leder gruppen som skal jobbe med kartleggingen av Merkurs overflate ved ESA.

Neste gang BepiColombo flyr forbi Merkur igjen blir den 23. juni 2022. BepiColombo går inn i rett bane rundt Merkur og begynner å forske der i 2026.