Ny europeisk romvær-satellitt

Den europeiske romorganisasjonen ESA satser på småsatellitter for å forske på klima og miljø, med Norges hjelp.

NanoMagSat skal undersøke jordas magnetfelt og ionosfære, som påvirkes av og samspiller med solvinden. Dette er den konstante strømmen av partikler som sola sender ut, og som påvirker alle himmellegemene i solsystemet.

Rundt jorda danner solvinden, og jordas magnetfelt, atmosfære og strålingsbelter, romværet rundt planeten. Dårlig romvær kan forstyrre kommunikasjonen med satellitter og i noen tilfeller slå ut elektronikken om bord. 

Les mer om romværet her.

NanoMagSat vil bestå av tre like småsatellitter på 24 kilo hver. De vil være utstyrt med et lite magnetometer som sitter på enden av en lang arm. 

De får også en Langmuir-probe for å måle tettheten og temperaturen til ladde partikler i ionosfæren. 

Denne Langmuir-proben skal utvikles av forskere ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. De har levert liknende prober til flere romprosjekter, blant annet til romstasjonen. Les mer om det her.

Raskere og rimeligere utviklingsløp

- NanoMagSat er en del av et nytt satsningsområde i ESA sitt jordobservasjonsprogram, en serie av nye småsatellitter som skal brukes til forsking innen jordobservasjon, sier Vigdis Lonar, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter. 

Hun er også en av de to norske representantene i ESAs komité for jordobservasjonsprogrammet. 

Denne serien med små forskningssatellitter heter Scout og skal komplementere og utfylle dataene fra de store forskningssatellittene i ESAs Earth Explorer-serie.

- Scout-satellittene skal gi verdiskapene forskningsdata enten ved å teste ut nye observasjonsmetoder, eller ved å miniatyrisere eksisterende romteknologi. De skal samtidig ha et raskere og rimeligere utviklingsløp enn det som er typisk for større satellitter, sier Lonar.

Hvert satellittprosjekt må ikke koste mer enn 35 millioner euro, og være ferdig utviklet i løpet av tre år, fra begynnelse til oppskyting.

- Det er både flott og spennende at NanoMagSat nå er valgt ut av ESA for bygging, og at disse banebrytende små forskningssatellittene får et norsk instrument, sier Lonar.

- Gøy å være med på

- Hver av de tre satellittene i NanoMagSat får en lik Langmuir-probe for å måle små tetthetsstrukturer av plasma i ionosfæren, sier Lasse Clausen, professor i plasma og romfysikk ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Disse tetthetsstrukturene i ionosfæren kan forstyrre signalene fra satellitter som går i bane rundt jorda.

- Langmuirprobene vil måle både typen og mengden ladning i disse tetthetsstrukturene, slik at vi kan vite mer om dem og forbedre romværvarslingen, sier Clausen.

Siden NanoMagSat består av tre satellitter som skal gå i ulike baner, kan de dekke flere områder samtidig. Det gir forskerne mer data å jobbe med.

- Det er første gang vi er med på et såpass stort prosjekt fra ESA. Siden 2019 har vi jobbet med våre franske kolleger som utvikler NanoMagSat for å definere de vitenskapelige delene, sier Clausen.

Selv om Scout-satellittene som NanoMagSat skal ha et kort og raskt utviklingsløp, vil det påvirke utviklingen av de norske Langmuir-probene lite.

- Hovedforskjellen for oss blir at vi slipper å vente lenge på at romfartøyet vi leverer probene til skal skytes opp. Dette blir gøy å være med på og vi ser frem til å starte byggingen av Langmuir-probene til NanoMagSat, sier Clausen. 

De to andre Scout-satellittene

NanoMagSat er den andre Scout-satellitten i serien og ble nylig valgt ut av ESA for utvikling og bygging.

Det ble også Tango, som består av to 25 kilo tunge småsatellitter. Den ene av disse skal måle utslipp av metan og karbondioksid, mens den andre skal måle utslipp av nitrogendioksid.

Den tredje Scout-satellitten fra ESA er HydroGNSS, som ble valgt ut for noen år siden og er under bygging. HydroGNSS skal etter planen gi data fra 2025.  

Denne småsatellitten skal bruke navigasjonssatellittsignaler reflektert av jordas overflate til å forske på vannsyklusen. Det vil si data over blant annet fuktigheten i jordsmonnet, vindhastigheten over havet og tining av permafrost i polområdene.

Kontakt

Vigdis Lonar – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 415 63 198

Lasse Clausen – Professor, plasma og romfysikk – Fysisk institutt – Universitetet i Oslo – 917 56 267