Prosjekt med satellittbilder vinner Forskningsrådets innovasjonspris

I artikkelen "Norge i rødt, hvitt og grått" kartla journalister ved NRK, sammen med en forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), naturinngrepene i Norge fra 2017 til 2022.

De brukte både bilder fra miljøsatellittene Sentinel-2, flyfoto og kunstig intelligens til dette arbeidet. 

Artikkelen har hatt over en million sidevisninger og blitt referert i 1800 andre artikler, og har nå vunnet innovasjonsprisen til Norges forskningsråd.

En videreutvikling av dette prosjektet blir støttet av Norsk Romsenter gjennom innovasjonstilskudd. 

Les mer om nasjonale følgemidler og hvordan få støtte her.

Mer enn 41 000 satellittbilder

"Norge i rødt, hvitt og grått" brukte mer enn 41 000 satellittbilder over Norge. Disse var tatt av Sentinel-2A og Sentinel-2B i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking ved hjelp av satellitt.

Sentinel-2-satellittene gir optiske bilder av landareal, vegetasjonsdekke, skog, havoverflate, kystlinjer, vassdrag, byer, tettsteder, is, snø og mer. Det brukes til blant annet å se polarisen, breer, avlinger, hogst av regnskog, erosjon av strandsone, gjengroing av vassdrag, algevekst i havet, hjelpearbeid ved katastrofer, pollenvarsel, og mye annet. 

Bildene fra Sentinel-2-satellittene har en oppløsning ned til 10 meter, og dekker hele jorda hver sjette dag. Slik kan endringer i bruken av for eksempel landareal overvåkes jevnlig, og oppdages raskt. 

NKR-prosjektet brukte også kunstig intellingens for å finne på satellittbildene naturområder i Norge som var blitt nedbygget mellom 2017 og 2022.

Prosjektet brukte så flyfoto fra Kartverket og bilder tatt på bakken av noen av de forsvunne naturområdene, for å fortelle historien i artikkelen.

Kartla bruk av landareal

- Mads Nyborg Støstad, hovedforfatter av artikkelen, tok kontakt med meg i 2022, fordi han var nysgjerrig på nedbygging og naturtap i Norge, og hvordan det påvirker naturmangfoldet, sier Zander Venter, seniorforsker ved NINA.

Venter hadde tidligere jobbet med å kartlegge bruk av landareal i Oslo kommune, blant annet ved hjelp av satellittbilder fra Sentinel-2. 

I NRK-prosjektet laget Venter kartet over nedbyggingen av naturen i Norge, basert på satellittbildene og den kunstige intelligensen. 

Han analyserte også den statistiske usikkerheten i dette arbeidet, noe som ifølge ham var det mest utfordrende i prosjektet.

Viktig å oppdage endringer over tid

- Jeg hadde jobbet med fjernmåling og satellittbilder tidligere, og brukt maskinlæring og kunstig intelligens for å kartlegge ulike naturtyper. Men det var nytt å kartlegge endringer over tid, og den største fordelen med å bruke satellittbilder var at vi kunne se disse endringene, sier Venter. 

Satellittbildene fra Sentinel-2 ble brukt sammen med verktøyet Google Earth Engine, som er åpen og gratis for forskere og ikke-kommersielle aktiviteter.

Her er alle bildene fra Sentinel-2 lastet opp, slik at det er mulig å filtrere og prosessere dem for analyser.

- Fordelen med Google Earth Engine er at den tilbyr datakraften som må til for at kunstig intelligens skal kunne analysere store mengder data. Fra de mer enn 41 000 bildene brukte systemet bare et par dager på å kartlegge naturtapet over hele Norge, sier Venter. 

Trener norsk kunstig intelligens for norske forhold

Venter var ikke forberedt på at artikkelen skulle bli så mye lest og så godt mottatt som den ble.

-  Jeg var heller ikke klar over at slik nedbygging skjedde over hele Norge, og at det var en stor mangel på oversikt over dette naturtapet. Det slo meg ikke at det var en så viktig historie, og det var derfor overraskende å se effekten av artikkelen, sier Venter.

Innovasjonsprisen fra Forskningsrådet er på 500 000 kroner. Dette bruker Venter og journalistene fra NRK nå til et nytt prosjekt.

- Arbeidet med å bruke satellitter for å kartlegge tapet av natur i Norge fortsetter også i et nytt prosjekt. Det har fått innovasjonstilskudd fra Norsk Romsenter, sier Venter.

Her skal en norskutviklet kunstig intelligens trenes på data fra Norge, for å tilpasses norske forhold og økosystemer.

I dette nye prosjektet skal forskerne kartlegge den årlige nedbyggingen av naturen, noe som er vanskeligere enn å se det over fem år, som i NRK-artikkelen. Dette prosjektet fortsetter til mars 2025.

- Den store fordelen med satellittdata er å kunne kartlegge endringer over tid, og gjøre dette på en rask og statistisk sikker måte. Jeg håper at NRK-artikkelen viser, at ved å kvantifisere usikkerheten ved å bruke satellittdata og korrigere for det, har satellittbasert kartlegging av landareal stor nytteverdi, sier Venter til slutt.

Du kan være med og kartlegge nedbyggingen av naturen i Norge her.

Her er de største naturinngrepene i landet.

Kontakt

Zander Venter – Seniorforsker –  Norsk Institutt for naturforskning – 413 70 947