Til hovedinnhold

NorSat-TD, Norges nye nasjonale satellitt, er skutt opp

NorSat-TD tester ny teknologi for styring av satellitter, kommunikasjon, navigasjon og maritim overvåking.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
4. januar 2024
NorSat-TD in orbit.
NorSat-TD in orbit.Illustrasjon: UTIAS/SFL

Oppdatert 15. april, kl. 10:50:

NorSat Technology Demonstrator (NorSat-TD) ble skutt opp lørdag 15. april 2023 klokken 08:48 norsk tid. Det skjedde med en Falcon 9-bærerakett fra SpaceX på Vandenberg Space Force Base i California.

Den første kontakten med satellitten ble oppnådd seks minutter senere i bane rundt jorda, og så langt ser alt bra ut.

NorSat-TD skulle i utgangspunktet opp i verdensrommet 9. april, men på grunn av dårlige værforhold ble oppskytingen utsatt.

Les: Hvorfor blir oppskytinger utsatt i siste liten?

NorSat-TD skytes opp sammen med mer enn 50 andre småsatellitter.

Oppskytingen vil vises live på SpaceX sin Youtube-kanal.

NorSat-TD på vei til å bli plassert i Falcon 9-raketten før oppskyting.

NorSat-TD på vei til å bli plassert i Falcon 9-raketten før oppskyting.

Foto: UTIAS/SFL

Ionemotor for testing av satellittstyring

NorSat-TD har et helt nytt fremdriftssystem, en motor som kun bruker elektrisitet og jod som drivstoff. Denne ionemotoren er levert av det franske firmaet ThrustMe, i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES.

- Denne motoren gjør at vi kan styre satellitten og øke norsk kompetanse på navigasjon og kontroll av småsatellitter i lav jordbane. Det gjelder ikke minst i et miljø hvor det etter hvert vil bli et økende antall satellitter, sier Tyler Jones, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.

En bærerakett av typen Falcon 9 under oppskyting.

En bærerakett av typen Falcon 9 under oppskyting.

Foto: NASA/SpaceX

Motoren trengs for å kunne flytte satellitten i tilfelle fare for kollisjon med andre satellitter eller med romsøppel. Når satellittens levetid er over, kan motoren brukes til å få satellitten ned i jordas atmosfære hvor den brenner opp.

- Slik unngår vi å lage mer romsøppel i bane, og siden ionemotoren går på jod og elektrisitet, er det en grønn teknologi også for jorda, sier Tyler.

Super-GPS og laserreflektor for sporing i rommet

For å kunne styre en satellitt, må den spores slik at vi vet nøyaktig hvor satellitten befinner seg. Derfor har NorSat-TD et system for spesielt nøyaktig posisjon og navigasjon for satellitter, kalt Space Star. Det er levert av den norske bedriften Fugro.

- Space Star vil kunne fastsette NorSat-TDs posisjon i sanntid med en nøyaktighet på mindre enn 10 centimeter. Det er viktig for å spore og styre satellitter, men også for satellitter som skal fly sammen i tett formasjon, og for å varsle om mulige kollisjoner, sier Jones.

Til å spore NorSat-TD er det også en ny og liten laserreflektor ombord. Den reflekterer lys fra lasere på bakken for å måle avstanden til satellitten og bestemme dens posisjon på millimeternivå i bane.

Laserreflektoren er levert av det italienske kjernefysiske instituttet INRI SCF Lab, i samarbeid med det den italienske romorganisasjonen ASI.

- Space Star og laserreflektoren, sammen med ionmotoren, gjør at vi ikke trenger å flytte satellitten mange kilometer for å øve oss på baneendring og sporing. Nå behøver vi bare flytte NorSat-TD noen meter, og får data både over sporing, navigasjon og ytelsen til ionmotoren, sier Jones.

Laser for sending av data til jorda

NorSat-TD skal ikke bare reflektere lasere fra jorda. Den har også en nyttelast med egen laser, som skal sendes til mottakere på bakken.

- Dette lasersystemet er et samarbeid med den nederlandske romorganisasjonen NSO og heter SmallCAT. Den bruker en laser til å sende data til teleskop på jorda. Slik kan mye mer data sendes fra satellitter enn det som gjøres i dag via radiobølger, sier Jones.

Mottakerteleskopet sitter ved forskningsinstituttet TNO i Delft for å teste laser som optisk kommunikasjonsteknologi fra bane.

SmallCat er det nederlandske instrumentet på NorSat-TD og skal demonstrere laserkommunikasjon i rommet.

SmallCat er det nederlandske instrumentet ombord i NorSat-TD og skal demonstrere laserkommunikasjon i rommet.

Foto: TNO

- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge holder også på å utvikle et teleskop for overføring av data fra satellitt ved hjelp av laser som skal testes ved hjelp av SmallCAT og NorSat-TD. NSO og Kongsberg Satellitte Services (KSAT) er også med som partner, sier Jones.

KSAT driver SvalSat på Svalbard, en av de aller mest brukte satellittstasjonene i verden. Her leses data ned fra satellitter og romsonder i bane rundt jorda og i hele solsystemet.

AIS-mottaker for sporing av skipstrafikk

I likhet med de norske satellittene NorSat-1, NorSat-2 og NorSat-3, har NorSat-TD en AIS-mottaker fra Kongsberg Seatex.

Denne AIS-mottakeren sporer skipstrafikk i norske og internasjonale farvann gjennom det internasjonale antikollisjonssystemet Automatic Identification System (AIS), som alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha ombord.

Norske myndigheter bruker dette til å overvåke maritim aktivitet og trafikk, ulovlig fiske, oljesøl, smugling og mer.

- AIS-mottakeren på NorSat-TD er en ny og miniatyrisert femtegenerasjons AIS-mottaker og vil ha de samme oppgavene som AIS-mottakerne på de andre norske nasjonale satellittene. Den skal også forske på bruk av tingens internett i Arktis, sier Jones.

NorSat-2 sin VDES-antenne før oppskyting.

NorSat-2 sin VDES-antenne før oppskyting.

Foto: UTIAS.

Ombord er dessuten en ny type teknologi for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land. Denne teknologien, kalt VHF Data Exchange System (VDES), er levert av SpaceNorway og gjør at skip enkelt kan både motta og sende meldinger.

- Det gjelder for eksempel iskart og navigasjon, beskjeder fra myndighetene, informasjon i forbindelse med søk og redning, og mer, sier Jones.

Oppskytingen blir et stort øyeblikk

- De ulike nyttelastene ombord har fått støtte fra forskjellige programmer hos den europeiske romorganisasjonen ESA. De er en del av samarbeidet og synes dette er et interessant prosjekt, sier Jones.

Han skal overvære oppskytingen av NorSat-TD hos SpaceX i California.

- Oppskytingen blir veldig spennende og jeg gleder meg masse til å se den. Det blir et stort øyeblikk å se raketten med NorSat-TD fare til himmels. Men det blir enda større når vi får kontakt med satellitten og vet at den fungerer godt i bane, sier Jones.

Christian Hauglie-Hanssen (t.v.) and Tom van Oorschot signerte avtalen for NorSat-TD og SmallCat i Oslo.

Christian Hauglie-Hanssen (t.v.) and Tom van Oorschot signerte avtalen for NorSat-TD og SmallCat i Oslo.

Foto: NRS

-Norsat-TD er et veldig spennende program. Vi har i godt samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere laget en satellitt som er tettpakket med ny teknologi. Bruk av småsatellitter kan være av stor nytte for små nasjoner, og her har Norge anledning til å gå i front med en rekke funksjoner som vil være viktig for våre nasjonale behov, og for å stimulere til industriell aktivitet, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

 

Fakta

Navn: NorSat Technology Demonstrator (NorSat-TD).
Utviklet av: Norsk Romsenter.
Eies av: Norsk Romsenter
Satellittrammen bygget av: University of Toronto Institute for Aerospace Studies - Space Flight Laboratory (UTIAS-SFL).
Tester teknologi fra: INRI SCF Lab, Fugro AS, Kongsberg Seatex AS, Thrust Me, TNO, Space Norway AS.
Styres av: StatSat.
Samarbeidsland: Frankrike, Italia, Nederland, Norge.
Skytes opp: 12. april 2023 klokken 8:48 norsk tid.
Dimensjoner: 30 x 30 x 40 centimeter (sammenpakket), 160 x 110 x 40 cm når antennene og solcellepaneler er foldet ut.
Vekt: cirka 35 kilo.

Kontakt

Lene Marthinsen – Prosjektleder, satellitter – Norsk Romsenter – 951 33 046  lene.marthinsen@spaceagency.no