Norsk firma sporer beitedyr ved hjelp av satellitter

Det norske firmaet FindMy mottok støtte gjennom følgemidler fra Norsk Romsenter i 2016, for å utvikle et satellittbasert system som hindrer beitedyr i å gå inn på visse områder. Dette systemet brukes i dag til blant annet å forske på beitemønsteret til rein ved utbygging av store kraftlinjer.

Norsk Romsenter har flere støtteordninger for bedrifter som ønsker å utvikle nye produkter ved hjelp av data eller teknologi fra rommet. 

- Vi har laget produkter som sporer husdyr på utmarksbeite ved hjelp av satellitt siden 2009, sier Arnstein Solem, grunnlegger og utvikler ved FindMy.

Det begynte med at masse sau forsvant på beite. FindMy ville finne ut hvorfor sauene forsvant, om det skyldtes rovdyr, sykdom, tyveri, eller annet. Dermed trengte de en måte å overvåke på dyrene på.

- Siden beitedyr i Norge og ellers i verden som oftest går i områder uten mobildekning, måtte de elektroniske bjellene våre bruke satellitter til å spore dyrene, sier Solem.

Sporingen foregår ved hjelp av posisjonsdata som sendes via satellittnavigasjonssystemer som Galileo og GPS. Bjellene bruker også kommunikasjonssatellitter til å sende informasjon om dyrene til bonden.

Et helnorsk produkt

Den elektroniske bjellen veier bare 150 gram og produseres i Halden.

- Dette er et helnorsk produkt. Kun deler av batteriet er laget og satt sammen av komponenter fra utlandet, sier Solem.

Dagens elektroniske bjeller ikke bare sporer dyrene mens de er ute på beite, men har også flere sensorer som fanger opp data om dyrenes helse og atferd.

- Bjellene varsler om stress, for eksempel om beitedyrene blir jaget på. Eller om de beveger seg unormalt lite, eller ikke i det hele tatt på grunn av sykdom eller skade, sier Solem.

Bjellene kan også stilles inn slik at de varsler om beitedyrene beveger seg inn på områder de ikke skal være, som for eksempel ved jernbanelinjer eller beiteområder som skal hvile.

Har solgt mer enn 40 000 enheter

Bedriften har solgt mer enn 40 000 elektroniske bjeller. De brukes hovedsaklig til å spore sau og rein, men også geit, hest og storfe.

- Bjellene er bygget med tanke på beitedyr og har spesifikke verktøy for dette. De har også blitt brukt av forskere til å følge ville dyr, men er ikke laget for spesielt for dette, sier Solem.

Siden bjellene har fanget inn informasjon om millioner av dyrevandringer i en enorm database, har dette blitt brukt til forskning.

- Vi har også laget bjeller som sporer dyrene både ved hjelp av mobilnettet og satellitt. Teknologien som trengs for å spore dyr via mobilnettet er litt rimeligere, og det er enklere å laste ned store mengder data over mobilnettet. Derfor er det praktisk å kombinere de to i et produkt, sier Solem.

Varer i opptil ti år

En elektronisk bjelle koster cirka 1900 kroner, men kan vare i opptil ti år. Dessuten settes de ikke på hvert eneste dyr i flokken. Siden dyrene følger hverandre, er det bare noen individer som har elektronisk bjelle på og som sender signaler tilbake til bonden.

- Bonden stiller inn bjellene hvor ofte de skal sende signaler. Som regel er det en til to ganger i døgnet. Men for eksempel når sau tas ned fra beite på høsten, stilles bjellene inn til å sende signaler en gang i timen eller oftere, for å vise hvor sauen befinner seg, sier Solem.

Bjellenes helseovervåkingsfunksjon er aktiv hele tiden. Dermed vil de si fra om noe ikke er normalt eller om dyrene beveger seg inn på områder der de ikke skal være.

Beitedyr viser vær, klima og bærekraft

Beitedyrene har også vist seg å være gode biomarkører for endringer i vær, klima og bærekraft.

- Beitedyrene sanser hvordan været blir en dag eller to i forveien. De kjenner for eksempel at det kommer lavtrykk, og søker seg da til lunere eller lavereliggende områder før været ankommer, sier Solem.

Sau følger snøsmeltingen i fjellet for å finne det ferskeste og mest næringsrike gresset. Men smelter all snøen i løpet av sommeren og det ikke finnes mer friskt gress, vil sauene endre beitemønsteret sitt og slik vise snøsmeltingen.

Dessuten har sporingen vist at beitedyr holder gammelt kulturlandskap, men også utmark åpent, gjennom beiting og gjødsling. Slike områder er grønnere og har mer mat også til ville beitedyr som hjort, rådyr og elg.

- Når de tamme beitedyrene forsvinner i et område, blir det mindre mat til de ville beitedyrene, og dermed også mindre av rovdyrene som jakter på dem igjen. Dermed er de tamme beitedyrene faktisk med på å gi mer bærekraftige naturområder, sier Solem.

FindMy har solgt bjellene over hele Norge og ellers i Skandinavia, samt til andre deler av verden.

Bedriften jobber med å utvikle flere typer sensorer for de elektroniske bjellene, spesielt i forhold til dyrehelse og dyrevelferd.

Kontakt

Arnstein Solem – Grunnlegger og utvikler – FindMy – 924 64 268