Norsk gassmåler på vei til romstasjonen

På den internasjonale romstasjonen er det ikke bare å åpne et vindu om astronautene mistenker lekkasje av en av de mange gassene som brukes ombord.

Her består luften av de samme gassene som på jorda: nitrogen, oksygen, vanndamp, karbondioksid, samt andre gasser i små mengder. Men både mennesker, interiør og utstyr avgir ulike sporgasser. Flere ulike typer romfartøy frakter forsyninger og eksperimenter til romstasjonen, og de kan også være en kilde til gasser.

Derfor trengs en gassmåler som kan analysere luften direkte, helst i sanntid og kunne si fra når den måler gasser som er farlige. Som alle andre instrumenter som skal skytes opp, må gassmåleren være relativt liten, lett og kreve lite strøm. Det er også svært fordelaktig hvis gassmåleren kan oppdage uventete gasser, og hvis kalibreringen kan oppdateres fra jorda.

Nettopp disse egenskapene hadde gassmåleren Analysing Interferometer for Ambient Air (ANITA), som målte 33 ulike gasser i luften på romstasjonen i 11 måneder fra 2007 til 2008.

Nå er etterfølgeren, ANITA-2, klar for å skytes opp til romstasjonen (Se bilde øverst i artikkelen). Det skjer den 21. desember 2021 med et Dragon-fartøy fra SpaceX.

Måler flere gasser og er mindre og lettere

Det finnes allerede gassmålere på romstasjonen, men ANITA-2 har høy følsomhet for flere gasser og kan følge utviklingen av dem mer nøyaktig. ANITA-2 kan skille mellom 37 ulike gasser, flere av dem livsfarlige for mennesker.

- For hver gass har ANITA-2 én maksgrense for varsel om forsiktighet og én for advarsel gassene, sier Atle Honne, seniorforsker ved SINTEF Digital og leder for utviklingen av ANITA-2 i Norge.

Overstiger en gass av disse grensene, gir systemet beskjed.

- Den spesielle presisjonen for gassmålingene fra ANITA-2 gjør det også mulig å følge nøye med på om konsentrasjonen er konstant eller stiger eller synker, noe som er veldig viktig for oppfølgingen av situasjonen, sier Honne.

Også små gasslekkasjer og gassutvikling for eksempel fra et branntilløp kan oppdages tidlig og følges nøye.

Den tysk-norske gassmåleren bruker infrarød-teknologi og nyskapende programvare for kalibrering og analyse spesielt utviklet av SINTEF.

- Det sikrer detaljert og kontinuerlig informasjon om luftkvalitetetn i nær-sanntid, med høy følsomhet og nøyaktighet, sier Honne.

Luftprøvene tas inne i romstasjonen, trenger ingen forhåndsbehandling og slippes uforandret tilbake til inneluften. Dermed har ANITA-2 ikke noe annet forbruk enn strøm og gir ikke fra seg noen avfallstoffer selv.

- Den nye gassmåleren er også betydelig mindre og lettere enn den første ANITA-versjonen, har utvidet analyseprogram og opereres ved hjelp av en innebygget datamaskin med skjerm, sier Honne.

Aktuell også for månen og Mars

ANITA-2 er nå på vei til romstasjonen i bane rundt jorda, hvor den skal måle gassene inntil videre, kanskje i flere år fremover.

Liknende teknologi vil også være nødvendig ombord på Gateway, den planlagte romstasjonen i bane rundt månen, som skal bygges av de nye måneferdene i Artemis-programmet. Det samme gjelder for romfartøy og baser nede på månens overflate og på Mars.

- På jorda vil gassmålere som ANITA-2 være nyttige i alle typer lukkete miljøer, som ubåter og dykkeoperasjoner, og der arbeidsmiljøet må overvåkes nøye, som på laboratorier, sykehus og industri, samt til overvåking av utslipp til miljøet, sier Honne.

Han ser frem til oppskytingen av ANITA-2 med stor spenning. Etter planen skal den nye gassmåleren bli installert på romstasjonen den 5. januar 2022.

Utviklet med støtte fra Norsk Romsenter

ANITA-2 er utviklet av SINTEF i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og den tyske industrigiganten OHB, med støtte fra Norsk Romsenter.

- Norsk Romsenter støtter norsk teknologi og eksperimenter som ligger så langt fremme at de blir testet på romstasjonen, og miljøet på SINTEF rundt ANITA-2 er helt i verdensfronten på sitt felt, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforsking ved Norsk Romsenter.

Han synes det er veldig spennende at det nå skytes opp en ny generasjon gassmåler som Norge har vært med på å utvikle.

- Det er helt klart etterspørsel etter en slik teknologi i rommet, ikke minst når det nå er planer om nye bemannete romferder til månen, og på lengre sikt også til Mars. Utviklingen av ANITA-2 er derfor en del av et lenger løp for å få norsk teknologi inn i disse store fremtidige prosjektene, sier Johannessen.

Du kan lese mer om Norsk Romsenter sine støtteordninger her.

Kontakt

Atle Honne – Seniorforsker – SINTEF Digital – 930 59 28

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforsking – Norsk Romsenter – 950 38 958