Norsk instrument åpner ny plattform på romstasjonen

Et av hovedformålene med den internasjonale romstasjonen er å være plattform for vitenskapelige eksperimenter som kun kan utføres i rommet.

Her gjøres eksperimenter innen en lang rekke fagfelt, fra astronomi til ernæring til material- og væskefysikk, og mye mye mer.

I løpet av de siste tjue årene har mer enn 370 europeiske forsøk blitt utført på kjempelaboratoriet i rommet. Men det er bare en liten del av eksperimentene som ønskes utført her.

Derfor har den europeiske romorganisasjonen ESA laget en plattform for vitenskapelige forsøk som sitter utenpå Columbus, den europeiske laboratoriemodulen på romstasjonen (se nederst på illustrasjonen under).

Denne plattformen heter Bartolomeo og har plass til i alt 11 forsøk i ulike plasseringer og størrelser, med rask datakommunikasjon med jorda.

Bartolomeo blir en av i alt fire kommersielt tilgjengelige plattformer for vitenskapelige eksperimenter og teknologitester om bord på romstasjonen.

Det norske instrumentet multinål-Langmuir-probe (m-NLP) skal måle tettheten av elektriske ladde partikler i ionosfæren. Slike partikler finnes i den øvre atmosfæren hvor de samspiller med jordas magnetfelt og utgjør romværet.

Utbrudd og stormer på sola øker antall partikler rundt jorda, som igjen kan skade satellitter, teknologi og mennesker i bane. Slikt dårlig romvær kan slå ut både satellittkommunikasjon, satellittnavigasjon og til og med påvirke strømnettet på jorda. 

Derfor holder romorganisasjoner og meteorologiske institutter øye med romværet og gir ut varsler for dette.

Det norske m-NLP-instrumentet på romstasjonen er utviklet og bygget av Universitetet i Oslo (UiO), i samarbeid med det norske firmaet Eidsvoll Electronics (EIDEL), og styres fra Fysisk Institutt ved UiO.

Instrumentet var trygt på plass på Bartolomeo søndag den 17. september 2023. Det tok åtte timer med en av de to canadiske robotarmene på romstasjonen for å plassere m-NLP riktig på plattformen på utsiden av romstasjonen.

- Det føles helt fantastisk at m-NLP endelig er på plass på romstasjonen, etter årevis med hardt arbeid fra ingeniørene og forskerne både ved Universitetet i Oslo og hos EIDEL, sier Lasse Clausen, professor i plasma- og romfysikk ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Like etter utplasseringen på Bartolomeo ble de nåleliknende sensorene, som var brettet inn på instrumentet for å spare plass, foldet ut.

- Disse sensorene har allerede målt sine første elektroner fra verdensrommet, og resultatene ser veldig lovende ut, sier Clausen.

I løpet av de neste ukene vil forskerne teste m-NLP på alle mulige måter for å sikre at instrumentet fungerer som forventet.

- Etter det vil vi være i stand til å observere ionosfæren på en måte som ingen har gjort før, og det vil forhåpentligvis bidra til å utvikle den neste generasjonen av romværvarsel, sier Clausen.

M-NLP kan gjøre opptil 10 000 målinger per sekund, med oppløsning ned til en meter. Det er den høyeste oppløsningen som er oppnådd med denne typen instrument. Det trengs, for romstasjonen beveger seg med en hastighet på mer enn 7 kilometer per sekund.

Det mekaniske og elektriske grensesnittet til m-NLP ble utviklet med støtte fra Norsk Romsenter gjennom ESAs program for teknologiutvikling, GSTP. Selve instrumentet og testingen ble dekket av ESAs PRODEX program for vitenskapelige eksperimenter.

Flere andre romfartøy har Langmuir-probe fra Eidel. Det gjelder blant annet den norske satellitten NorSat-1, Emiratenes månerover Rashid og den japansk-europeiske Merkur-sonden BepiColombo.

For tiden er det ESAs danske astronaut, Andreas Mogensen, som er kommandør på romstasjonen. Det betyr at han leder operasjonene på romstasjonen og har ansvaret for sikkerheten til de andre om bord.

Andreas er den første skandinaven til å være romstasjonskommandør.