Norsk teknologi viser hvor grunnen beveger seg i Europa

Siden 2018 har nettjenesten InSAR Norge som den aller første i verden vist hvor grunnen beveger seg i helt land, enten om det er fjell, jordsmonn eller andre typer geologiske lag.

Både naturlige prosesser som årstider, vær, skred eller jordskjelv kan få grunnen til å bevege seg. Men også menneskeskapte aktiviteter som gruvedrift, forbruk av grunnvann eller oppdemming av vassdrag kan få grunnen til å bevege seg.

Og når grunnen beveger på seg, gjør også de menneskeskapte strukturene i nærheten det, noe som kan skade disse strukturene alvorlig.

Risikovurdering av geofarer

Nå åpner en ny tjeneste for InSAR-data for Europa. Denne tjenesten heter European Ground Motion Service (EGMS) og finnes på nettet her.

I likhet med InSAR Norge er EGMS basert på data fra Copernicus-satellitten Sentinel-1 og vil være fritt og åpent tilgjengelig. EGMS skal gi brukerne pålitelig og oppdatert informasjon om bevegelser av grunnen på lokal, regional og kontinental skala. Les mer om det europeiske Copernicus-programmet her.

En av de viktigste og mest verdifulle oppgavene som EGMS vil bli brukt til er risikovurdering av ulike typer geofarer. Slike risikovurderinger benyttes til blant annet planlegging av konstruksjon og bygging, samt til kartlegging av utvikling og utbedring av bebygde områder.

Utviklet av NORCE, driftes av NGU

Den 30. juni 2022 lanseres EGMS i full oppløsning, det vil si totalt 30-40 milliarder datapunkter basert på målinger fra Sentinel-1.

- Arbeidet med EGMS startet allerede i 2017 da vi sammen med en del andre land begynte lobbyvirksomhet for å få til denne tjenesten, sier John Dehls, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og en av hovedmennene bak InSAR Norge og EGMS

I dag gjøres arbeidet med EGMS av et internasjonalt konsortium ledet av en italiensk gruppe. Her er NORCE, ved Yngvar Larsen, Tom Rune Lauknes, Daniel Stødle med flere, konsortiumpartner. NGU er underleverandør av datafasiliteter og nettjenestedrift. Også Peter Marinkovic ved PPO Labs har vært en sentral aktør i arbeidet.

NORCE produserer de dataene som dekker de Nordiske og Baltiske landene og Polen i den nye tjenesten.

- I EGMS er prosesseringen av den enorme mengden data for de enkelte landene delt opp i geografiske grupper, men selve produktet er identisk for alle landene, sier Dehls.

Fra kontinental skala til enkeltbygninger

Dehls regner med at hovedgruppen av brukerne av EGMS vil være omtrent som for InSAR Norge.

- Det vil si folk som jobber med ulike former for naturfare eller andre geotekniske problemstillinger, opp mot konstruksjon, utbygging og byplanlegging av infrastruktur, men også innen gruvedrift, vannregulering og miljøvern.

I EGMS er det mulig å se alle typer bevegelser av grunnen, fra de største tektoniske bevegelsene som dekker hele kontinentet, ned til bevegelser av individuelle bygninger, demninger og ulik transportinfrastruktur.

- Norsk Romsenter støttet utviklingen av InSAR Norge og har vært svært positive og involvert i utviklingen av EGMS, sier Dehls.

Han regner med at etter den offisielle åpningen av EGMS den 30. juni, vil flere brukere over hele Europa begynne å benytte seg av den nye tjenesten.

- Det at vi nå får en tjeneste som dekker bevegelser av grunnen over hele Europa er oppfyllelsen av en mer enn 15 år lang drøm som jeg har jobbet for det meste av mitt profesjonelle liv, sier Dehls.

Verdensledende fagmiljø i Norge

- Norsk Romsenter har støttet og pushet oppbyggingen av kompetansen innen radarinterferometri i Norge i mer enn 20 år. På grunn av dette fagmiljøet var Norge først i verden til å lansere en tjeneste som viste bevegelser i grunnen i høy romlig oppløsning over hele landet med InSAR Norge allerede i 2018, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen Copernicus ved Norsk Romsenter.

Ved å gjøre disse dataene fritt og åpent tilgjengelige i en brukervennlig tjeneste, ville dataene bli mer brukt av både bedrifter, etater, organisasjoner og enkeltpersoner.

- Etter at InSAR Norge ble lansert fant NGU, sammen med NVE, mer enn hundre nye fjellsider som er ustabile. Dataene fra tjenesten har også ledet til at flere byggeprosjekter har blitt mer bevisst lokalt vanskelige grunnforhold som ikke ville vært oppdaget tidligere. Dermed har man, og vil man, kunne bygge smartere og unngå fremtidige kostnadsoverskridelser og forsinkelser, sier Moldestad.

Han konstaterer at bruken av InSAR vil trolig føre til lovendringer både innen byggetekniske forskrifter og lovverk opp mot tilstandsovervåking av transportinfrastruktur både i EU og Norge.

- InSAR-data gir også god oversikt over bevegelser i kystsonen. Dette vil være viktig for fremtidig klimatilpasning opp mot stormflo, ekstremvær og havstigning på steder langs kysten med 2-3 centimeter nedsynking i året eller mer. Slike steder vil i siste halvdel av dette århundret kunne ligge flere meter lavere enn forventet havnivå dersom mottiltak ikke gjøres, sier Moldestad.

En nyvinning i verdensklasse

- Vi hadde derfor en klar forståelse av at også andre land ville ha god nytte av en InSAR-tjeneste, selv om der er store variasjoner i typen geofarer fra land til land, sier Moldestad.

Norsk Romsenter, NGU og NORCE var derfor sammen med tyske, nederlandske, danske, italienske og andre europeiske aktører sentrale i utarbeidelsen av et White paper-dokument som anbefalte opprettelsen av en europeisk InSAR-tjeneste. De arbeidet også aktivt opp mot Copernicus-programmet for å få dette gjennom.

- Radarinterferometri er en kompleks teknologi som relativt få i verden gjør bra. Her er det norske, tyske og italienske fagmiljøet verdensledende. Gjennom et svært godt samarbeid med andre land i Europa har vi samlet det beste teamet innen InSAR i verden og de beste brukermiljøene, og klart å bygge en teknologisk nyvinning som vi er svært stolte av, sier Moldestad.

EGMS viser at også Europa kan utvikle og skalere datatjenester med enorme mengder datapunkter, sammen med et brukervennlig visualiseringssystem som er tilgjengelig på flere ulike plattformer. Den nye tjenesten vil dessuten gi lange dataserier som er viktig for å se endringer over tid.

- Nå gjelder det å fortsette å holde Norge i tet innen dette fagfeltet og utvikle tjenestene, blant annet gjennom dataanalyse i stor skala og bruk av nye radarsatellitter med større bølgelengder som kan måle større bevegelser, og klarer å måle bevegelser over områder med vegetasjon. Men da er det en forutsetning at Norge fortsetter å være med i EUs romprogram og den europeiske romorganisasjonen ESA sine aktiviteter innen jordobservasjon, sier Moldestad.

Kontakt

John Dehls – Hovedforsker – Norges geologiske undersøkelse – 739 04 454

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk Romsenter – 913 28 273