Til hovedinnhold

Ny miljøsatellitt for landbruket og Arktis

CHIME får norsk teknologi og vil se i et par hundre bølgelengder samtidig.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
22. februar 2024
CHIME vil se i flere hundre bølgelengder samtidig for å undersøke vegetasjonsdekke og jordkvalitet.
CHIME vil se i flere hundre bølgelengder samtidig for å undersøke vegetasjonsdekke og jordkvalitet.Illustrasjon: Thales Alenia Space

Copernicus Hyperspectral Imaging Mission for the Environment (CHIME) vil kunne se jorda i et par hundre bølgelengder samtidig.

Dette kalles for hyperspektral bildetaking og CHIME vil se i både synlig lys og flere bølgelengder av infrarødt lys på en gang.

CHIME er en av de planlagte satellittene i Copernicus, EUs program for overvåking av miljøet ved hjelp av satellitt. Norge er med i dette programmet, og norsk industri har allerede vunnet kontrakter på å levere teknologi til CHIME.

Nå har forskere fra den europeiske romorganisasjonen ESA, og NASA, utført viktige tester ved hjelp av fly for å kunne utvikle CHIME og den nye amerikanske satellitten Surface Biology Geology.

Målinger over Norge tre ganger i uken

- Hyperspektrale målinger fra satellitt i polar bane vil gi detaljert informasjon om jorda og tilføre helt nye observasjonsdata i Copernicus, sier Vigdis Lonar Barth, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

CHIME skal måle i bølgelengder fra 400 til 2500 nanometer, det vil si synlig lys til nær infrarødt. Den romlige oppløsningen vil være bedre enn 30 meter og gi målinger over Norge 2 til 3 ganger i uka ved skyfrie forhold.

Hyperspektralt bilde, det vil si sett i flere bølgelengder samtidig, av vulkanen Vesuvius.

Hyperspektralt bilde, det vil si sett i flere bølgelengder samtidig, av vulkanen Vesuvius.

Foto: JPL

- De mange og smale spektrale båndene til CHIME vil gi data over blant annet kjemisk sammensetting på bakken, mineraler, vegetasjonstype og -tilstand, avlingstype og -tilstand, kornsorter og -størrelser, sier Barth.

Derfor vil landbruk og forvalting av landressurser få stor nytte av CHIME, spesielt sammen med optiske data fra Sentinel-2 og den kommende satellitten Land Surface Temperature Mission (LSTM) i Copernicus.

- Dataene fra CHIME vil utfylle dataene fra Sentinel-2, som danner viktige lange tidsserier over jordas miljø, sier Barth.

Vil se snø og is i Arktis

- CHIME vil også få anvendelser direkte knyttet til Arktis, som måling av snøkornstørrelse og andre snøparametre, lysabsorberende forurensinger som svart karbon, samt over albedo og råker i isen, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen Copernicus ved Norsk Romsenter.

Andre dataprodukter fra CHIME blir nyttige for overvåking av både by- og landområder, biodiversitet, vannkvalitet og økosystem langs kysten.

Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer.

Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer.

Grafikk: ESA

- CHIME forventes å støtte overvåking, gjennomføring og forbedring innen politiske områder som råmaterialer, jordbruk, jordkarakterisering, matsikkerhet, biodiversitet, miljødegradering, innsjøer, kyst, snø, skog og urban utvikling, sier Moldestad.

Dermed er Kartverket, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk Institutt, Miljødirektoratet, NGU, NIBIO, NILU, Norsk Polarinstitutt og NVE bare noen av de mange norske etatene som CHIME vil bli nyttig for.

- I tillegg kommer kommersielle aktører som S&T, Terratec og andre med erfaring fra bruk av hyperspektral flyovervåking og utvikling av hyperspektrale småsatellitter. Det vil bli utviklet et veikart for bruk av hyperspektrale observasjoner over Norge med CHIME i 2023, sier Moldestad.

Peker antennen med norsk teknologi

En av de norske bedriftene som har vunnet kontrakt for levering av teknologi til CHIME er Kongsberggruppen.

- Vi leverer et pekesystem for antennen bestående av to deler, en mekanisme og styringselektronikk som peker satellittens antenne mot og overfører dataene ombord til jorda, sier Stig Sælebakke, ansvarlig for markeds- og forretningsutvikling ved Kongsberggruppen.

- Dette er et produkt vi har solgt tidligere til de europeiske værsatellittene i MetOp-serien, sier Sælebakke.

MetOp Second Generation er de nye europeiske værsatellittene i polare baner. De 6 satellittene vil gå parvis og skytes opp etter 2023.

MetOp Second Generation er de nye europeiske værsatellittene i polare baner. De 6 satellittene vil gå parvis og skytes opp etter 2023.

Grafikk: ESA/P. Carril

Både MetOp-satellittene og CHIME vil overføre dataene sine til jorda på liknende måte. De to satellittypene bruker blant annet samme radiofrekvens for nedlesing av data og har relativt like baner.

- Vi skal også levere samme produkt til to andre av EUs kommende miljøsatellitter, sier Sælebakke.

Den første CHIME-satellitten skal etter planen skytes opp i 2028.

Den italienske hyperspektrale satellitten PRISMA ble skutt opp i mars 2019, og den tyske hyperspektrale satellitten EnMAP skal skytes opp i 2022.

Kontakt

Vigdis Lonar Barth – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 415 63 198

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk Romsenter – 913 28 273

Stig Sælebakke – Direktør for markedsføring og forretningsutvikling – Kongsberggruppen – 915 97 681