Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler

NorSat-3 vil bidra til å opprettholde konstellasjonen av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Den består i dag av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede levetid.

Satellitten forlot Europas oppskytingsbase i Kourou, Fransk Guyana, kl. 03:50 norsk tid den 29. april.

Senere samme dag var det direktesending fra Norsk Romsenter, Kystverket og FFI med opptak fra oppskytingen, samt intervjuer om utviklingen og hva norske mikrosatellitter bidrar til.

NorSat-3 er en ny mikrosatellitt, som i likhet med sine forgjengere er utstyrt med en AIS-mottaker om bord for å fange opp signaler fra skip i havområdene. 

Kystverket samler AIS-informasjon via basestasjoner langs norskekysten og via mikrosatellittene i bane rundt jorda. På den måten kan etaten overvåke og kontrollere skipstrafikken både langs kysten og i våre store havområder.

Fanger opp radarsignaler

NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende trafikkbilde.

Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS.

- Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt en så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, sier direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester Arve Dimmen i Kystverket.

- AIS-satellittene våre må fornyes med jevne mellomrom for at vi skal kunne opprettholde evnen til å overvåke skipstrafikken i havområdene våre videre inn i fremtiden. Derfor er Norsat-3 viktig. De nyeste satellittene, Norsatene, har nyere teknologi med bedre evne til å motta signalene fra skipene som jo er mer enn 600km unna satellitten, sier han.

Tetter hullene

AIS alene gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av skipstrafikken. Militære skip har ikke plikt til å bruke AIS og tekniske feil, interferens, manipulasjon av signaler og avslått AIS-transponder er mulige problemområder. 

Det å inkludere signaler fra navigasjonsradarer vil kunne bidra til å tette hullene slik at situasjonsbildet blir mer komplett.

Havovervåking har mange bruksområder. Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø oppdager og følger for eksempel opp skip som har fått maskinstans utenfor kysten. 

De oppdager også oljeforurensing fra skip. Hovedredningssentralen har behov for raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåking til å kontrollere fiskeriaktivitet og eventuelt oppdage omlasting av fangst på havet.

- Norge har vært en pioner når det gjelder å ta i bruk småsatellitter for å dekke viktige offentlige behov, spesielt innenfor maritim overvåking, sier Lene Marthinsen, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.

-  I fellesskap med UTIAS, som har utviklet satellittplattformene, har vi satset på microspace-filosofien som tillater kostnadseffektiv og hurtig utvikling, blant annet gjennom ustrakt bruk av kommersielle komponenter og et mer overordnet testregime enn i tradisjonelle satellittprogrammer, sier hun.

Utfordrende utvikling

Kystverket eier satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. NRD-antenne og -mottaker er levert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og utviklet i samarbeid med Kongsberg Seatex, det franske romsenteret CNES og den tyske produsenten Ilfa.

- Utviklingen av NRD-instrumentet har vært en utfordrende oppgave med bidrag fra en rekke kompetanseområder på FFI, sier Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI.

Olsen forteller at prosjektet inngår i utvikling av nasjonale romkapabiliteter i henhold til forsvarssektorens langtidsplan. 

- Bedre situasjonsoversikt i nord er en viktig del av planen, og NRD-instrumentet demonstrerer lovende teknologi for det formålet. Oppskytingen av NorSat-3 er en viktig milepæl, og vi ser nå frem til å kunne samle inn data for eksperimentering, evaluering og fremtidig operasjonalisering sammen med Forsvaret, Kystverket og Norsk Romsenter, sier han. 

Fakta NorSat-3

NorSat-3 bærer med seg to nyttelaster: En AIS-mottaker av typen ASR x50 og en navigasjonsradardetektor. Satellittens mål er 42 x 20 x 27 cm og veier 16, 5 kg. Satellitten går i polar bane 605 km over jorda.

NorSat-3 har kostet rundt 80 millioner kroner. Av dette er rundt 30 millioner finansiert av Kystverket, inkludert selve satellitten, oppskytingen og AIS-sensoren. 

De resterende 50 millionene er finansiert av Forsvarsdepartementet og inkluderer hovedsakelig utvikling av navigasjonsradardetektoren. Prislappen er lav i romfartssammenheng. Derfor vekker de norskutviklede mikrosatellittene internasjonal interesse.

Satellittplattformen til NorSat-3 er utviklet og sammenstilt av University of Toronto Institute of Aerospace Studies- Space Flight Laboratory (UTIAS-SFL), og vil driftes av Statsat AS fra Oslo.

Fakta: AIS

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke den forebyggende sjøsikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.

AIS-transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten.

Signalene fanges i tillegg opp av satellittene AISSat-1 og AISSat-2 og NorSat-1, -2 og -3, som videresender informasjonen til Kystverkets bakkestasjon i Vardø. 

Det er Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NORVTS) som tar i bruk satellittinformasjonen i sitt arbeid med å overvåke norske havområder. I tillegg deler Kystverket AIS-informasjonen med en rekke norske etater med operativt ansvar til sjøs.

Fakta: Historikk - norske mikrosatellitter

AISSat-1, Norges første nasjonale mikrosatellitt, ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er seks kilo tung og måler 20 x 20 x 20 centimeter.

Den var først og fremst ment som en teknologitest for å vise at det var mulig å motta AIS-signaler fra rommet, men satellitten har gjort en så bra jobb at den også har fungert som en operasjonell satellitt.

De gode erfaringene med AISSat-1 førte til bygging av en tvilling, AISSat-2, som ble skutt opp 8. juli 2014. AISSat-3 gikk dessverre tapt i en oppskyting fra Russland i november 2017.

Serien av NorSat-satellitter bærer med seg avanserte AIS-mottakere, og er i tillegg utstyrt med andre instrumenter:

NorSat-1 har et sveitsisk solinstrument og norske Langmuir-prober for nordlysforskning, mens NorSat-2 tester ut VDES - en ny internasjonal standard for to-veis kommunikasjon til havs. Begge disse satellittene ble skutt opp sommeren 2017.

Alle de fire mikrosatellittene som er i bane før torsdagens oppskyting, har passert sin minste forventede levetid. Det planlegges flere mikrosatellitter for å erstatte de som snart vil slutte å fungere.

Kontaktpersoner:

Arve Dimmen, direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket:
Tlf: 951 90 595

Lene Marthinsen, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter:
Tlf: 951 33 046
lene.marthinsen@spaceagency.no

Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI:
Tlf: 957 64 617
Richard.Olsen@ffi.no