Nytt senter skal motvirke megakonstellasjonene

Siden 2019 har romselskapet SpaceX skutt opp mer enn 2000 Starlink-satellitter. Denne konstellasjonen av småsatellitter skal levere bredbåndsinternett over hele jorda.

SpaceX har så langt fått tillatelse til å skyte opp 42 000 Starlink-satellitter. Flere andre selskaper planlegger også å skyte opp megakonstellasjoner med tusenvis av småsatellitter.

Men både lyset og radiostøyen fra disse konstellasjonene skaper problemer for astronomene.

Dessuten øker megakonstellasjonene faren for mer romsøppel og kollisjoner i de allerede travle banene rundt jorda.

Trenger mørk og stille himmel

Nå har Den internasjonale astronomiske union (International Astronomical Union, IAU) opprettet et eget senter som skal motvirke effekten av megakonstellasjonene.

Center for the Protection of the Dark and Quiet Sky from Satellite Constellation Interference har som mål å få astronomene, operatørene av megakonstellasjonene, og de internasjonale organisasjonene som regulerer trafikken i rommet til å finne løsninger som kan beskytte den bakkebaserte astronomien.

Det nye senteret drives av britiske Square Kilometer Array Observatory (SKAO) og amerikanske National Optical-Infrared Astronomy Research Laboratory (NOIRLab).

SKAO holder på å bygge verdens største teleskopnettverk for radioastronomi i Australia og Sør-Afrika, mens NOIRLab bygger et nytt og stort optisk teleskop i Chile. Begge disse observatoriene vil bli påvirket av de planlagte megakonstellasjonene.

Optisk astronomi og radioastronomi

- Spesielt optisk astronomi og radioastronomi påvirkes av lyset og radiostøyen fra konstellasjonene av småsatellitter, sier Håkon Dahle, astronom ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Konstellasjonene som allerede er skutt opp gir streker av lys på bildene til de optiske astronomene.

- Det har vært slik i mange år og er et økende problem. I dag har vi ikke noen spesielle tiltak for å unngå dette, men gjennom samarbeid med satellittoperatørene for å få informasjon om banene til satellittkonstellasjonene, kan vi unngå å gjøre observasjoner hvor og når de passerer på himmelen, sier Dahle.

Mot slutten av 2020-tallet kan det bli mer enn 5000 satellitter over horisonten til enhver tid. Til og med på fjerne steder som egner seg for astronomiske observasjoner, vil fra noen hundre til flere tusen av disse satellittene være opplyst av sola, skriver Space.com.

Kan gå glipp av nære asteroider

Megakonstellasjonene er mest utfordrende for teleskoper som kartlegger store deler av himmelen.

- Slike teleskoper har et stort synsfelt og da blir det vanskelig å unngå å se i retninger og på tidspunkter der satellittkonstellasjoner passerer, sier Dahle.

Mest bekymringsfylt er det for astronomiske observasjoner som ser på fenomener som varierer over tid, og hvor objekter må fanges opp akkurat der og da, for eksempel asteroider med baner nær jorda.

- Har vi riktig uflaks kan vi gå glipp av en asteroide som er på kollisjonskurs med jorda. Her er det spesielt viktig å kunne gjøre observasjoner i retninger nær sola, men det er også her satellittkonstellasjonene gir fra seg mest lys, sier Dahle.

Også jakten på planeter som likner jorda og letingen etter liv i universet kan bli påvirket av megakonstellasjonene, skriver Space.com.

Ny teknologi og økt samarbeid

Det nye senteret skal blant annet fokusere på programvare og andre teknologiske løsninger som kan hjelpe astronomene med å dempe effekten av megakonstellasjonene.

Planen er også å samarbeide med satellittoperatørene for å få mer informasjon om megakonstellasjonenes baner, og metoder for å gjøre satellittene mindre synlige.

- SpaceX har vært i dialog med astronomer og gjort satellittene i Starlink mørkere. De har likevel ikke kommet dit at satellittene ikke lenger er et problem, men det har redusert lysrefleksjonen noe, sier Dahle.

Den internasjonale astronomiske union har også bedt FNs organ for romsaker, COPUOS, om å danne regler som kan regulere lysstyrken til megakonstellasjonene.

Organisasjonen jobber dessuten for at den uberørte nattehimmelen skal komme på FNs verdensarvliste.

Kontakt

Håkon Dahle – Astronom – Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo – hdahle@astro.uio.no