Oppdrag utført for vindsatellitten Aeolus

Aeolus ble laget for å måle vindene i atmosfæren ved hjelp av laser, for å kartlegge de store vindsystemene på jorda og forbedre de matematiske modellene av dem.

De meteorologiske instituttene i Frankrike, India, Tyskland og Storbritannia, og European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), har brukt dataene fra Aeolus i sine værmeldinger.

Verdiskapningen av dataene fra Aeolus er beregnet til en verdi av 3,5 milliarder euro.

Aeolus har fungert så bra at den kommende forskningssatellitten EarthCARE, et samarbeid mellom ESA og den japanske romorganisasjonen JAXA, skal bruke en liknende laser for å måle aerosoler og skyer i atmosfæren.

Aeolus får også en etterfølger, Aeolus-2, som skal skytes opp i løpet av det neste tiåret.

Målte vindene med laser

Instrumentet ALADIN ombord på Aeolus er en såkalt Doppler vindlidar. Fra bane i 320 kilometers høyde sendte dette instrumentet ut laserstråler av ultrafiolett lys ned til de 30 laveste kilometerne av jordas atmosfære.

ALADIN målte så hvor mye lys som ble reflektert tilbake av luftmolekylene, vannmolekylene og aerosolpartiklene i den lavere atmosfæren.

Slik målte Aeolus hvor raskt disse molekylene beveger seg i forhold til satellitten, det vil si hastigheten på vinden som bar molekylene. Dette er målinger som ikke er lett å gjøre fra fly eller fra bakken.

ALADIN-instrumentet sendte ut i alt mer enn 7 milliarder laserstråler. Aeolus gikk rundt jorda 16 ganger per dag og dekket hele planeten på en uke.

Forbedret modellene for støvpartikler

Dataene fra Aeolus har ikke bare forbedret meteorologenes værmodeller, men også økt forståelsen for hvordan fine støvpartikler, kalt aerosoler, påvirker atmosfæren.

Blant annet har Aeolus sine målinger av aerosoler blitt brukt til å forbedre modellen for hvordan askeskyer etter vulkanutbrudd sprer seg i atmosfæren.

Dataene fra Aeolus har også økt forståelsen av hvordan skyer av sand fra Sahara sprer seg i atmosfæren, lander i havet og påvirker planktonet i overflaten.

En banebrytende satellitt

Da Aeolus ble utviklet, var den så banebrytende at det trengtes både ny og spesialutviklet teknologi, samt mye lenger tid enn først beregnet. Da Aeolus ble skutt opp i 2018 var det bragd som ikke var noen selvfølge.

Siden den gang jobbet Aeolus i bane rundt jorda i fire og et halvt år, halvannet år lenger enn det vindsatellitten var ment å vare.

Men drivstoffet minket, og med økende solaktivitet måtte vindsatellitten bruke enda mer drivstoff på å holde den rette banehøyden.

Den europeiske romorganisasjonen ESA bestemte derfor at Aeolus sitt oppdrag skulle avvikles fra den 30. april 2023. For ikke å lage mer romsøppel i bane rundt jorda, skal Aeolus brenne opp i atmosfæren.

Det vil skje når Aeolus bruker det siste drivstoffet sitt til å gå ned til rundt 80 kilometers høyde. Her er luften tykk nok til at friksjonen med atmosfæren vil gjøre at den 1300 kilo tunge satellitten brenner opp.

Svært liten fare for nedfall over Norge

Men selv ved oppbremsing i atmosfæren er det en risiko for at deler fra en stor satellitt som Aeolus kan falle til jorda.

- Generelt regnes det at cirka 20 prosent av en satellitt kan nå bakken i en tilbakevendingshendelse. Det gjelder blant annet drivstofftanker eller optiske elementer, sier Yngvild Linnea Andalsvik, seniorrådgiver innen romovervåkning ved Norsk Romsenter.

ESA har derfor valgt en strategi for oppbremsing av Aeolus som optimaliserer at satellitten går inn i atmosfæren omtrent bare over hav.

- Det gjør risikoen 42 ganger lavere for nedfall. Så lenge dette blir hvor Aeolus går inn i atmosfæren vil det ikke komme nedfall over Norge, sier Andalsvik.

ESAs Space Debris Office har god kompetanse på romsøppel. ESA vil også bruke Aeolus sin siste ferd som en test på informasjonsdeling hvor blant annet USA vil bidra med prediksjoner.

Du kan lese mer om hva romsøppel er og hvordan det forhindres her. 

Kontakt

Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåkning – Norsk Romsenter – yngvild.andalsvik @ spaceagency.no