Oppdraget over for radarsatellitten Sentinel-1B

Sentinel-1B er tvillingsatellitten til Sentinel-1A og sammen dekket de to radarsatellittene hele jorda med bare noen dagers mellomrom.

De er noen av satellittene som Norge bruker mest, til blant annet overvåking av maritim trafikk, produksjon av sjøisvarsel, deteksjon av oljesøl, oversikt over skred- og rasfare, flomvarsel, kart over nedsynking, og mer.

Den 23. desember 2021 sviktet strømforsyningen til radarsystemet ombord på Sentinel-1B. Siden den gang har den europeiske romorganisasjonen ESA prøvd å få liv i radarsystemet igjen.

Men nå har ESA kunngjort at arbeidet med Sentinel-1B avsluttes, selv om håpet var at satellitten skulle vare i cirka fire år til.

Hva vil skje med Sentinel-1B og de mange anvendelsene som Norge bruker satellitten til?

Mindre hyppig dekning

- Sentinel-1B har vært en av de aller viktigste satellittene for norsk jordobservasjon, og gitt oss gode og stabile tidsserier med data over flere år, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen Copernicus ved Norsk Romsenter.

Bortfallet av Sentinel-1B betyr at for både flomvarsel og skredovervåking vil dekningen bli mindre hyppig enn før.

- For sjøisvarsling og havovervåking får vi en del erstatningsdata gjennom Copernicus og den nasjonale Radarsat-2 avtalen som ble forlenget til ut
2023 på revidert nasjonalbudsjett. Dette viser hvor viktig det er at Norge fortsetter å være med i Copernicus og har hatt en radarsat-avtale, sier Moldestad.

Men når det gjelder radarsatellittovervåking over land vil mengden data halveres. Det blir dermed enda viktigere å opprettholde dagens overvåking ved hjelp av Sentinel-1A.

Arvtaker i gang i 2023

- Siden midten av januar 2022 har vi undersøkt alternativer til dataene fra Sentinel-1B, og hatt tett dialog med de største operative brukerne av Sentinel-1 i Norge, sier Moldestad.

Oppskytingen av Sentinel-1C har blitt noe fremskyndet og skal etter planen skje i siste halvdel av april 2023.

- Denne oppskytingen gjøres med den nye europeiske bæreraketten Vega-C. Den hadde sin første vellykkete oppskyting 13. juli i år, noe som lover godt for oppskytingen av Sentinel-1C til neste år, sier Moldestad.

Etter oppskytingen trenger Sentinel-1C, som alle satellitter, en innkjøringsperiode hvor instrumentene blir testet og kalibrert.

- For A-versjonene av Sentinel-satellittene har dette vanligvis tatt seks måneder, men det kan kanskje forkortes noe. Dermed håper vi at Sentinel-1C er i full gang i tredje kvartal av 2023, sier Moldestad.

Mulige alternativer

Svikten av Sentinel-1B betyr også at oppskytingen av Sentinel-1D har blitt mye viktigere.

- Håpet var at Sentinel-1A og Sentinel-1B ville vare i 10 år og at Sentinel-1D skulle lagres i noen år. Men nå må Sentinel-1D være klar til å erstatte Sentinel-1A kanskje allerede i 2024, så oppskytingsplanene for denne radarsatellitten blir nok også endret, sier Moldestad.

Noen norske aktører undersøker også potensialet for radarovervåking utover Sentinel-1A og Radarsat-2. For eksempel for overvåking av fjellskredfare, samt hav og sjøis.

- Det undersøkes blant annet potensialet til kommersielle X-bånd radarsatellitter som IceEye og TerraSAR-X. Dessuten skal NASA og den indiske romorganisasjonen ISRO skyte opp L-bånd radarsatellitten NISAR i januar 2024, sier Moldestad.

I Copernicus er også radarsatellitten ROSE-L under bygging. Men denne satellitten skal etter planene ikke skytes opp før tidligst i 2028.

Finansiering av neste generasjon radarsatellitter

- De andre systemene ombord på Sentinel-1B utenom radaren fungerer som de skal, så ESA har fortsatt kontakt med satellitten og kan styre den, sier Moldestad.

Sentinel-1B vil derfor bli tatt ned i en kirkegårdsbane som gjør at den vil brenne opp i atmosfæren om noen år.

Til høsten er det ny ministerkonferanse for ESA og her skal den neste generasjonen av Sentinel-1-satellitter og Sentinel-3-altimetrisatellitter finansieres.

- Da blir det veldig viktig å finansiere kontinuitetet av det som er de mest betydningsfulle operasjonelle satellittene for Norge, for fremtidens tjenester innen maritim overvåking og forsvar, sjøis, skredfare, flom og mer, sier Moldestad.

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk Romsenter – 913 28 273