Perseverance og Rimfax landet trygt

Torsdag 18. februar 2021 klokken 21.58 norsk tid stod NASAs nye rover Perseverance trygt nede i Jezero-krateret på Mars.

Her skal Perseverance lete etter spor av vann og liv, blant annet ved hjelp av den norske georadaren Rimfax. For selv om Mars i dag er en kald steinørken, har planeten tidligere i sin historie hatt både hav og innsjøer, mildt klima og tykk atmosfære.

Jezero-krateret er en tidligere innsjø der vann flommet inn på den ene siden av krateret og rant ut på den andre siden. Her er det et geologisk godt bevart elvedelta hvor forskerne håper å finne svar på om det noen gang utviklet seg liv i vannet på Mars.

Perseverance skal også ta prøver på ulike steder. Disse prøvene skal sendes til jorda for nærmere undersøkelser med en europeiske rover som kommer til Mars senere. 

Rimfax gjør at Perseverance kan se ned i overflaten og er den første georadaren på Mars. Rimfax er også den aller første norske nyttelasten som lander på vår røde naboplanet.

Helt selvstyrt landing

Klokken 21.47 norsk tid forsvant signalet fra romfartøyet som tok Perseverance og Rimfax til Mars. Da gikk romfartøyet inn i atmosfæren og begynte på den syv minutter lange landingen.

Selv om atmosfæren på Mars er tynnere enn jordas, kan den likevel brukes av romfartøy til å bremse seg selv opp med. Til å beskytte seg mot den intense heten som da dannes, har romfartøyet et tykt varmeskjold.

Da romfartøyet nådde lenger ned i atmosfæren ble varmeskjoldet skutt bort. En rekke fallskjermer spesiallaget for landing på Mars foldet seg ut for å bremse romfartøyet enda mer.

Etter noen minutter tentes rakettmotorene på sveveplattformen til romfartøyet. Disse bremset farten ned til plattformen hang cirka 20 meter fra overflaten.

Da ble Perseverance raskt firt ned fra sveveplattformen til roveren stod trygt på bakken. Sveveplattformen fløy så bort fra Perseverance.

Bygget i og styres fra Norge

Klokken 21.55 kom det første signalet fra Perseverance om at ferden gjennom atmosfæren hadde gått bra. Bare noen minutter senere kom det aller første bildet fra roveren, som viste at den stod trygt nede på bakken.

- Nå er jeg veldig lettet og glad, for arbeidet med Rimfax har vært en stor del av livet mitt i mange år, sa Sven-Erik Hamran på direktesendingen til NRK2 av landingen.

Hamran ledet utviklingen av Rimfax hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med COMROD, Bitvis og Kongsberg Defence & Aerospace som underleverandører av teknologi til georadaren.

Forskere fra FFI, Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har bidratt vitenskapelig til Rimfax. Prosjektet ble finansiert av midler fra Norsk Romsenter og den europeiske romorganisasjonen ESA.

Hamran leder i dag Universitetet i Oslos nye Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) på Kjeller. Herfra skal Rimfax styres i samarbeid med NASA.

- Perseverance vil forhåpentligvis kunne forske i 8 til 10 år på Mars. Først skal vi kjøre i to år inne i krateret, lete etter spor av vann og liv der, og ta de første prøvene som skal sendes til jorda. Deretter drar vi ut av krateret og på langtur for å undersøke andre interessante steder lenger unna, sa Hamran.

Kommer norsk industri til gode

- Den vellykketet landingen til Perseverance og Rimfax er resultatet av årevis med forskning og er en viktig hendelse, sa Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør for Norsk Romsenter.

Han påpekte at Mars har vært gjenstand for menneskenes interesse i mange hundre år, men å lande der er ennå i dag en bragd.

- Rimfax viser at norsk romindustri er høykompetente nok til å bli med NASA til Mars, sa Marianne Vinje Tantillo, sektoransvarlig innen ESA og internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter, under sendingen.

- De utfordende forholdene på Mars betyr at vi må utvikle avansert teknologi, det skaper innovasjon og kompetanse her på jorda som kommer oss som bor her til gode, sa Vinje Tantillo.

Hun konstaterte også at Rimfax, og det at norske master- og doktorgradsstudenter kan være med på store romprosjekter som dette, vil være med å inspirere unge til å velge romfag og romvirksomhet.

En drøm har blitt til virkelighet

- Dette er jo drømmen, det å strekke oss mot mål som er virker uoverstigelige og så putselig er vi der på Mars, og kan undersøke en annen planet som for milliarder av år siden var ganske lik jorda, sa Henning Dypvik, geolog ved CENSSS og en av dem som skal jobbe med Rimfax.

- Her skal vi blant annet lete etter fossiler av såkalte stromatolitter, matter av bakterier, som kan ha utviklet seg i vannet på Mars og som fortsatt finnes her på jorda, sa Dypvik.

I løpet av de neste dagene skal alle instrumentene til Perseverance skrus på og testes, og ny programvare lastes inn, før roveren kan begynne å undersøke sitt nye hjem. Det kommer mer fra Perseverance og Rimfax!

Kontakt

Svein-Erik Hamran – Senterleder – CENSSS – Institutt for teknologisystemer – Universitetet i Oslo – s.e.hamran@its.uio.no

Marianne Vinje Tantillo – Sektoransvarlig, ESA og internasjonalt samarbeid – Norsk Romsenter – marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no