Romåret 2020

Januar

I årets første måned ble satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo endelig klare til å sende svar på nødsignaler som de mottar gjennom Cospas-Sarsat. Dette systemet redder hvert år tusenvis av liv, også i Norge. 

Denne måneden ble også partikkeldetektoren AMS-02 ferdig reparert av astronautene på romstasjonen. Nå kan jakten på mørk materie fortsette, blant annet med norsk teknologi. 

Februar

Den nye romsonden Solar Orbiter ble skutt opp 10. februar for å forske på sola. Forskere ved Universitetet i Oslo er med på et av instrumentene ombord. 

I februar ble også et forslag til ny romlov i Norge overlevert til Regjeringen. 

Mars

I mars ble de første eksperimentene til Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, offentliggjort. De skal måle strålingen og romværet på veien til og ved månen. 

Forskere ved Universitetet i Oslo viste hvordan satellittdata kunne brukes til å beregne permafrosten i Arktis, en svært viktig faktor i jordas miljø og klima. 

April

Hvordan styrte den europeiske romorganisasjonen ESA sine romfartøy når alt stengte ned på grunn av koronapandemien? Hva skjedde i rommet når alle måtte ha hjemmekontor? 

I april 2020 var det 30 år siden romteleskopet Hubble ble skutt opp. Hubble har tatt de mest spektakulære bildene av solsystemet, galaksene og universet og revolusjonert astronomien. 

Mai

I mai gikk inspiratoren, romfartseksperten og hedersmannen Erik Tandberg bort. 

Denne måneden skjedde også den første bemannete oppskytingen fra USA på 9 år. Crew Dragon fra SpaceX var også verdens første kommersielle bemannete oppskyting til romstasjonen. 

Juni

I juni ble det kjent at romsektoren i Norge får nytt forskningssenter på Kjeller. CENSSS skal styre georadaren til den nye Mars-roveren Perseverance, og jobbe med småsatellitter og annen innovasjon.

ESA og NASA planlegger å hente prøver fra Mars til jorda. Disse prøvene skal tas av Perseverance og samles inn av en europeisk rover, Sample Fetch Rover, som kommer til Mars senere. 

Juli

I juli feiret Norges første nasjonale satellitt, AISSat-1, 10 år i rommet. Denne småsatellitten overvåker skipstrafikken og var en av de aller første AIS-satellittene. 

De første resultatene fra den nye solsonden Solar Orbiter viste at sola er dekket av mange små utbrudd. 

August

Det nye romteleskopet James Webb, Hubbles arvtaker, begynner å bli ferdig. I august ble det klart hva det nye romteleskopet skal undersøke først. 

I august fikk ti utvalgte rombedrifter i Norge hjelp til å vokse i en egen kick-start for rombedrifter. 

September

I september ble det kjent at Norge skal kjøpe satellittbilder av regnskog og gjøre disse fritt og gratis tilgjengelig for hele verden. Det vil revolusjonere verdens regnskogovervåking.

Samme måned ble den første europeiske AIS-satellitten skutt opp. Les her om hvordan Norge ble et foregangsland innen AIS i rommet.

Oktober

Da det nye statsbudsjettet kom i oktober, økte det Norges planlagte deltakelse i ESA og EUs romprogrammer, samt den nasjonale utnyttelsen av disse.

I oktober 2020 hadde det vært mennesker ombord på Den internasjonale romstasjonen i 20 år. Norske bedrifter og forskningsmiljø har vært med hele veien.

November

I november bestemte ESA at det skal bygges et nytt romteleskop, Ariel, for å undersøke om fjerne planeter kan ha liv. En av hovedforskerne på Ariel jobber i Norge og norsk industri kan bli med. 

Denne måneden ble også den nye miljøsatellitten Sentinel-6 skutt opp. Den skal måle verdens havnivå, en viktig miljøfaktor.

Desember

På tampen av året åpnet ESA et nytt samarbeid med NTNU. Dette samarbeidet, kalt ESA_Lab@NTNU, vil gi forskningsmiljøene ved NTNU tilgang til ESAs romekspertise. 

I desember ble det kjent at ESA kjøper en romferd fra et sveitsisk firma for å rydde romsøppel. Dermed blir verdens første romsøppelferd en del av det nye markedet i rommet.