Romåret 2022

Januar

Det nye romteleskopet James Webb ble skutt opp 25. desember 2021, og norsk industri leverte kritisk teknologi til både bæreraketten og oppskytingen. I januar var Webb klar for å begynne innkjøringen til sin nye jobb.

I mars 2021 inviterte den europeiske romorganisasjonen ESA innbyggerne i sine 22 medlemsland til å søke på jobben som ny astronaut. ESA fikk inn mer enn 22 000 søknader, 313 fra Norge. I januar 2022 ble det klart at 15 menn og tre kvinner i Norge var ett skritt lenger på veien til å bli astronaut.

Februar

Norge har vært med siden starten på det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Her åpnet de første tjenestene i 2016. Etter fem år har Galileo vist seg å være det mest nøyaktige satellittnavigasjonssystemet i verden.

HYPSO-1 er et prosjekt ved Small Satellite Lab ved NTNU. Denne småsatellitten skal undersøke havfarge for å se oppblomstring av ulike typer alger. Tidlig i 2022 ble HYPSO-1 skutt opp og begynte innkjøringen.

Mars

I mars ble det kjent at satellittnavigasjonssystemene skal gjøre jernbanen mer effektiv. Det vil gi mer kontroll over kapasitet, flåtestyring og strømbruk over jernbanen i hele Europa.

Ved fremtidens lange romferder til månen eller Mars, vil astronautene måtte dyrke mye av sin egen mat. Et norsk forprosjekt undersøker om laks i oppdrettsanlegg for rommet kan gi astronauter proteinene de trenger.

April

Satellittene i Galileo gir data for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse. De fanger også opp nødsignaler, videresender dem til redningssentralen, og gir beskjed om at nødmeldingen er mottatt. Denne tilbakesvarfunksjonen ble testet under en stor redningsøvelse på Svalbard i april.

Feil posisjonsdata kan skyldes dårlig satellittdekning, forstyrrelser eller solstormer. Hva kan vi som forbrukere gjøre da, for eksempel i påskefjellet?

Mai

I mai 2022 ble det klart at Norsk Romsenter og International Astronautical Federation skal arrangere Global Space Conference on Climate Change (GLOC 2023) i Oslo den 23. til 25. mai 2023. GLOC 2023 skal bidra til å øke kunnskapen om klimaendringene og hvordan effekten av dem kan reduseres ved hjelp av rombaserte tjenester og applikasjoner.

Satellittene blir bare mer og mer viktige for å overvåke jordas klima og miljø.

Juni

I juni kunngjorde Norsk Romsenter og ESA at de støtter raskere utvelging og prosessering av nye kommersielle prosjekter innen jordobservasjon, eller som bruker data fra disse satellittene til nye tjenester og applikasjoner.

InSAR Norge var først ute med kart over nedsynking i Norge. Sommeren 2022 ble tjenesten utvidet til resten av Europa.

Juli

Romteleskopet James Webb, Hubbles etterfølger, skal se lenger ut i rommet og tilbake i tid enn noe annet teleskop. I juli var Webb endelig ferdig testet, kalibrert og innkjørt, og de første bildene klare.

Med de nye måneferdene i Artemis programmet, ny romstasjon i bane rundt månen, og planer om en rombase på månens overflate, følger flere juridiske spørsmål. Hvilke lover gjelder for aktiviteter og ressurser på månen? Hvem er det som bestemmer disse?

August

Sentinel-1B var en av satellittene som Norge brukte mest, til blant annet overvåking av maritim trafikk, produksjon av sjøisvarsel, oversikt over skred- og rasfare, flomvarsel, og mer. Men i august ble Sentinel-1B stengt ned. Hva skjedde med denne satellitten og de mange anvendelsene som Norge brukte den til?

Artemis-1 er den første i NASAs nye bemannete romferder til månen. Artemis-1 hadde sitt første oppskytingsvindu mandag 29. august 2022. Men 40 minutter før oppskytingen ble nedtellingen stoppet. Hvorfor det?

September

NASAs romferd DART testet forsvar mot asteroider som kan true jorda. Det gjorde romsonden ved å smelle inn i dobbeltasteroiden Dimorphos og gi dens lille asteroide en skikkelig dytt, i september 2022.

International Astronautical Congress er verdens største møteplass i romsektoren. I 2022 hadde Innovasjon Norge og Norsk Romsenter en egen norsk paviljong på konferansen. Andøya Space, Eidel, Kongsberg Defense & Aerospace, Space Norway, Spaceport Norway og NIFRO var også på standen.

Oktober

I oktober fremmet Regjeringen forslag til samlet rombudsjett for 2023 på i overkant av to milliarder kroner. Det var historisk høyt og satset tydelig på norsk egenevne i rommet.

Samme måned var de første resultatene fra den nye norske satellitten HYPSO-1 klar. Nyttelasten på denne småsatellitten er bygget av studenter, postdoktorer og professorer på NTNU og skal blant annet undersøke havfarge for å se algeoppblomstring.

November

Artemis-1 er et nytt stort skritt ut i rommet, med gode muligheter for norsk industri. Etter flere utsettelser, forårsaket av tekniske problemer eller dårlig vær, ble Artemis-1 endelig skutt opp den 16. november 2022.

Etter en lang uttaksprosess stod fem kandidater igjen, etter at mer enn 22 000 personer søkte på jobben som astronaut hos ESA. Spenningen var stor da ESA presenterte Europas nye astronauter i Paris den 23. november.

Desember

Den 11. desember ble måneroveren Rashid fra De forente arabiske emirater skutt opp. Rashid hadde norsk instrument for å måle elektrontettheten og støvet på månen.

Samme dag landet Orion i havet etter 25 dager ved månen. Slik gikk den første av de nye måneferdene, med norsk teknologi ombord.