Romværet kan være verre i nord enn i sør

Sola gir oss lyset og energien som alt levende på jorda trenger. Men sola gir også fra seg en konstant strøm av elektrisk ladde partikler.

Denne strømmen av ladde partikler kalles for solvinden og når helt ut til yttergrensene av solsystemet. Solvinden påvirker alle himmellegemene i solsystemet, inkludert jorda.

Heldigvis holder jordas magnetfelt mesteparten av solvinden ute, men noe av partiklene blir fanget i magnetfeltet og følger det ned mot de magnetiske polene på den nordlige og sørlige halvkule.

Her skaper partiklene fra solvinden nordlyset og romværet rundt jorda. Når solvinden er sterk kalles det for dårlig romvær, fordi de ladde partiklene kan skade teknologi og mennesker i bane rundt jorda.

Dermed kan dårlig romvær slå ut satellitter og kommunikasjon og navigasjon. I ekstreme tilfeller kan også det elektriske nettet på bakken skades, med de store konsekvensene det har.

Nå viser nye resultater fra de europeiske forskningssatellittene Swarm at den magnetiske nordpolen får mer energi fra solvinden enn det den magnetiske sørpolen gjør.

Asymmetri av energi, romvær og nordlys

- Fordi den magnetiske polen i sør befinner seg lenger borte fra jordas rotasjonsakse enn den magnetiske polen i nord, gir det en asymmetri i hvor mye energi som føres ned mot jorda på de to halvkulene, sier Ivan Pakhotin ved det Universitetet i Alberta i Canada.

Han ledet forskningen med Swarm som nylig ble publisert i vitenskapstidsskriftet Nature Communications.

Jordas magnetfelt dannes av et hav av superhetet flytende jern i jordas kjerne, cirka 3000 kilometer under bakken. Men magnetfeltet følger ikke jordas rotasjonsakse helt.

I stedet heller magnetfeltet mer, og er forskjøvet i forhold til jordas rotasjonsakse. Derfor befinner den nordlige magnetiske polen seg nærmere jordas rotasjonsakse enn det den sørlige magnetiske polen gjør.

- Vi er ennå ikke sikre på hva effekten av asymmetrien i energimottak er, men den kan indikere en mulig asymmetri også mellom romværet og nordlyset i nord og sørlyset i sør, sier Pakhotin til den europeiske romorganisasjonen ESA.

Dermed kan både de energimessige og de kjemiske forholdene i den øvre atmosfæren være ulike på de to halvkulene, spesielt når solvinden er sterk.

Trenger tidlig varsling og robust strømnett

- Store utbrudd på sola som slynger enorme mengder partikler ut i rommet, kan ha potensielt alvorlige konsekvenser for våre moderne samfunn, sier Ian Mann ved Universitetet i Alberta.

Derfor mener han det er viktig å vite mer om både romværet og mgnetfeltet for å bygge gode varslingssystemer for dårlig romvær og strømnett som tåler forstyrrelser fra sola.

- Slik kan resultatene fra satellitter som Swarm gi ikke bare ny kunnskap, men også lede til praktiske løsninger som er viktige for dagliglivet, sier Mann.

De tre satellittene i Swarm har forsket på jordas magnetfelt, tyngdefelt og indre siden de ble skutt opp i 2013. Arbeidet med dem ledes av norske Anja Strømme.

Romværtjenester allerede i Norge

- Norge har lange tradisjoner innen romværforskning som går helt tilbake til Kristian Birkeland (1867-1917). Også i dag er norske forskere langt fremme på dette feltet, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter.

Det er allerede etablert et senter som varsler om romvær i Norge. Norwegian Centre for Space Weather (NOSWE) ved Universitetet i Tromsø varsler i nært samarbeid med Statnett for å unngå skader på kraftnettet.

I tillegg leverer de også kommersielle romværtjenester for olje- og gass-sektoren, som benyttes ved retningsboring og leting etter olje.

- Dessuten har Kartverket en romværtjeneste som varsler brukere av GPS-tjenester om solstormer som kan gjøre GPS unøyaktig, sier Brekke.

Dårlig romvær regnes som en av de største farene fra rommet, sammen med romsøppel og nærgående asteroider.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961