Så nyttig er verdensrommet for FN

FN feirer 75-årsdag den 24. oktober 2020. Hvordan bruker FN satellittdata i sitt arbeid, og hvordan kan slik satellittbruk hjelpe å realisere organisasjonens 2030-agenda og bærekraftsmål?

Norge inngikk nylig en avtale om å kjøpe høyoppløselige satellittbilder for overvåking av tropisk skog til en verdi av 400 millioner kroner.

- Organisasjoner i FN-systemet vil ha viktige roller i arbeidet med å sørge for at disse dataene kommer til nytte både for enkeltland i tropene, og for det overnasjonale 2030-arbeidet, sier Evie Merethe Hagen, seniorrådgiver innen samfunnskontakt og strategi ved Norsk Romsenter.

Brukes til flere innsatsområder

De høyoppløselige satellittbildene vil bli tilgjengelige for alle med interesse for internasjonal skogbevaring, både donorland, mottakerland, uavhengige organisasjoner, og næringsaktører. Dette vil gi innsyn i og pådriv for bevaringen av verdens skogressurser.

- Dataene i regnskogsavtalen kommer til å bli svært mye benyttet, ikke bare til overvåking av bruken av skog, men også til FNs arbeid innen helse, fredsinnsats, bevaring av kulturminner, katastrofehjelp og mye mye mer, sier Hagen.

De detaljerte dataene i regnskogsavtalen som Norge i stor grad har "kjøpt fri" fra lisensbegrensninger, kan også brukes til overvåking og oppfølging av mange andre utviklings- og utenrikspolitiske innsatsområder viktige for Norge og FN.

- Det har derfor lenge vært stor interesse for det norske datakjøpet i FN-systemet, og det forventes nå at store tematiske FN-organisasjoner som FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), med flere, vil ta i bruk disse dataene i sitt operative arbeid, sier Hagen.

Glade for regnskogsdata kjøpt av Norge

Satellittdata er en sentral kilde til informasjon i arbeidet til de mange ulike FN-organisasjonene og organene.

- FN bruker satellittdata i alt fra internasjonal menneskerettighetsinnsats, til understøttelse av innsatsen til FNs sikkerhetsråd og den internasjonale domstolen (ICJ), for globalt klima og miljøengasjement, for FNs internasjonale innsats for naturressurser og hav, for overvåking av flyktningesituasjoner og humanitære katastrofer, samt for understøttelse av FNs globale og nasjonale innsats for helse og utdanning og mer, sier Hagen.

FN har også et eget organ, UNITARs UNOSAT-program, som har i oppgave å gjøre satellittbaserte løsninger og geografisk informasjon lett tilgjengelig for FN-systemet, medlemsland, internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner. 

- Hverken UNONSAT eller andre FN-organisasjoner har i dag egne satellitter. FN-systemet baserer seg derfor i stor grad på gratis tilgjengelige satellittdata, som EUs Copernicus-program sier Hagen.

En utfordring er imidlertid at fritt tilgjengelige satellittdata for mange bruksområder ikke har tilstrekkelig dekning eller detaljeringsgrad i viktige geografiske innsatsområder for FN. Organisasjonen må derfor i mange tilfeller kjøpe inn dyre satellittløsninger og data for innsats i fattige land.

- Mange FN-organisasjoner, som UNOSAT, UNDP og UNICEF er derfor svært glade for Norges regnskogdataprosjekt, da de vet at slike detaljerte satellittdata kan understøtte en rekke ulike FN-innsatser, i tillegg til å styrke innsatsen for bevaring av tropisk skog, sier Hagen.

FNs Space 2030 Agenda

Med bakgrunn i den sentrale rollen satellitter har for realisering av 2030-agendaen, har FN etablert Space 2030-agendaen.

Den viser hvordan satellittdata kan hjelpe til for å nå FNs 17 bærekraftsmål om fattigdom, sult, helse, utdanning, likestilling, rent vann, ren energi, økonomisk vekst, infrastruktur, ulikheter, bærekraftige byer, ansvarlig produksjon, klimatiltak, livet i havet, livet på land, fred og rettferdighet, og samarbeid om bærekraftsmålene.

I 2018 skrev Hagen en rapport om hvordan Norge kan bruke satellitter til å nå disse bærekraftsmålene.

- Data og bredbånd fra satellitter har viktige roller å spille innenfor hver av den norske regjeringens fem tematiske satsinger for utviklingshjelp: Utdanning, helse, næringsutvikling, klima, fornybar energi og miljø, og humanitær innsats, sier Hagen.

Hagens rapport var underlag for de norske innspillene til FNs Space 2030 Agenda, som er: "Å fremme og støtte bruken av romvirksomhet spesielt for den globale innsatsen for en bærekraftig havøkonomi, å styrke tilgangen til bredbånd til mindre utviklete land og Arktis, og å øke utviklingslands tilgang til satellittdata og annen informasjon fra rommet".

Katastrofehjelp, radiofrekvenser og asteroidevarsel

- Som beskrevet over, er ulike typer av satellittkapasiteter i dag svært viktig for mange tematiske innsatser i FN-systemet. FN er i tillegg en viktig arena for å fremme og koordinere internasjonalt romsamarbeid, sier Hagen.

Eksempler på slik FN-innsats er UNOSATs involvering i den internasjonale samarbeidsavtalen som sørger for at alle land får gratis tilgang til satellittdata ved katastrofer (International Charter for Space and Disaster).

FN-organet Den internasjonale teleunionen (ITU) er en sentral arena for arbeidet med å regulere bruken av radiofrekvenser over hele verden, også frekvensene som satellitter bruker.

Den internasjonale overvåkingen og varslingen om nærgående asteroider koordineres dessuten gjennom FN.

Kontakt

Evie Merethe Hagen – Seniorrådgiver, samfunnskontakt og strategi – Norsk Romsenter – 971 03 099