Satellittenes rolle i forskningen på klima og miljø

Akkurat nå holdes FNs klimatoppmøte i Egypt (The 27th Conference of the Parties of the UNFCCC). Dette er den 27. i rekken.

Den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er med i, er en offisiell observatør på møtet. ESA har egen stand og deltar på flere underarrangementer og vitenskapelige presentasjoner der.

Jordobservasjon, det vil si overvåking og forskning på jorda og dens store systemer, som atmosfæren, biosfæren, cryosfæren, geosfæren, hydrosfæren og magnetosfæren, omfatter også klima og miljø. 

ESAs jordobservasjonsprogram er et av de største og mest omfattende programmene til romorganisasjonen. Hvert år skyter ESA opp flere satellitter som brukes til jordobservasjon, og tester og validerer at dataene fra dem stemmer med målinger tatt ved hjelp av andre metoder.

ESA bidrar dessuten til videreutvikling av bakkesystemene til disse satellittene, og datasystemene som trengs for å prosessere, analysere og lagre dataene fra dem.

Romorganisasjonen støtter også innovasjon og utvikling av ny teknologi til jordobservasjonssatellittene, og videreutvikling av dataene fra dem til kommersielle produkter og tjenester på jorda.

ESAs Klimaendringsinitiativ

ESA har lenge hatt et eget program for forskning på jordas klima og miljø basert på satellittdata, kalt Klimaendringsinitiativet (Climate Change Initiative). Les mer om det her.

Dette programmet bruker satellittdata til å forske på blant annet det som kalles for essensielle klimavariabler. Det er faktorer som brukes til å forstå klimaendringene, hvordan de vil utvikle seg i fremtiden, og hva som kan gjøres med dem.

54 essensielle klimavariabler har blitt identifisert, og data fra satellitter kan bidra til kunnskapen om mer enn halvparten av disse.

Satellittdataene fra ESAs Klimaendringsinitiativ er fritt og åpent tilgjengelige fra programmets åpne dataportal på nettet. Du finner den her.

Eget kontor for klimasaker

ESA har også et eget Klimakontor som hjelper organisasjoner som trenger informasjon om klimaendringene, tilhørende satellittdata, og hva ESA kan bidra med innen dette.

Klimakontoret støtter blant annet utviklingen av nye satellitter som forsker på jordas klima, kvalitetssikring av dataene fra disse, og bruken av kunstig intelligens for bedre å forstå det som skjer.

ESAs Klimakontor er med i FNs Klimapanel som observatør, og representerer romorganisasjonen også i andre internasjonale komitéer og arbeidsgrupper som forsker på klimaendringene.

Klimakontoret jobber tett sammen med andre romorganisasjoner, og er i partnerskap med forskningsnettverket Future Earth.

Jordobservasjonssatellittene

Jordobservasjonssatellittene til ESA er enten operasjonelle satellitter eller forskningssatellitter.

De operasjonelle satellittene holder øye med bestemte faktorer ved jordas klima og miljø, og samler inn data over disse gjennom flere tiår. Det er viktig for å kunne se endringer i klima og miljø over tid.

Eksempler på slike satellitter er Sentinel-satellittene i EUs Copernicus-program. De holder konstant øye med blant annet polarisen, verdens snømasser, oljesøl, flom, vulkaner, jordskjelv, algeoppblomstring, havtemperatur, havnivå, luftforurensing og mye mer.

Forskningssatellittene til ESA har banebrytende ny teknologi for å forske på jordas store systemer.

Disse satellittene kalles for Earth Explorers og undersøker blant annet havsirkulasjonen, vegetasjonsdekket på land, tørke, jordas ismasser, vindsystemene i atmosfæren, magnetfeltet og mye mer.

I motsetning til de operasjonelle satellittene gjør hver enkelt forskningssatellitt en mer detaljert og tidsavgrenset undersøkelse av utvalgte prosesser i jordas store systemer.

Nye satellitter på vei

ESA har flere satellitter under utvikling som skal undersøke jordas miljø og klima, og planer for enda flere.

En av disse er Mass change and Geosciences International Constellation (MAGIC). Denne satellitten skal undersøke jordas tyngdefelt for å måle hvor mye ferskvann som finnes på land over hele jorda.

Dette kalles for det terrestriske vannlageret og omfatter vann i form av is, breer, snø, jordsmonn, vassdrag og grunnvann. Fordi ferskvann ikke bare en viktig klimafaktor, men kritisk for samfunnet som helhet, regnes det terrestriske vannlageret som en av de 54 essensielle klimavariablene.

MAGIC er et samarbeidsprosjekt med NASA og skal finansieres under ministermøtet til ESA i slutten av november. 

Neste år skal Norge og Norsk Romsenter være vert for en stor internasjonal konferanse om satellitter og klima, GLOC 2023.