Satellitter og klima

Satellittene som brukes til å overvåke og forske på jordas klima og miljø kalles for jordobservasjonssatellitter. De måler ulike klima- og miljøfaktorer ved jordas store systemer og kretsløp, som atmosfæren (vind og skyer), biosfæren (plante- og dyreliv), kryosfæren (is og snø), geosfæren (jordskjelv og vulkaner) og hydrosfæren (hav og vassdrag).

Noen av jordobservasjonssatellittenes største fordeler er at de kan undersøke enorme og vanskelig tilgjengelige områder jevnt og ofte, i mange tilfeller uavhengig av vær- og lysforholdene på bakken, og kan dekke hele jorda på bare noen dager. Slik sørger satellittene for ferske data hele tiden.

En annen stor fordel er at når en satellitt først har blitt utviklet og skutt opp, kan den jobbe fra ti til femten år i bane. Dette arbeidet kan overtas av liknende satellitter av nyere typer som blir skutt opp senere. Slik får brukerne av satellittene dataserier som strekker seg over flere tiår, som er nødvendig for å se hvordan klimaet endrer seg over tid.

Noen jordobservasjonssatellitter holder konstant øye med med de samme klima- eller miljøfaktorene år etter år, ved hjelp av godt utprøvd og allerede etablert teknologi. Disse jordobservasjonssatellittene kalles for operasjonelle satellitter. Dataene fra dem brukes av offentlige etater, organisasjoner, bedrifter, forskere og andre, til ulike typer formål og dataprodukter.

Andre jordobservasjonssatellitter måler klima- eller miljøfaktorer som ikke har blitt undersøkt ved hjelp av satellitt før. Ofte kan det kun gjøres ved hjelp av ny teknologi, nye instrumenter eller nye metoder. Disse jordobservasjonssatellittene kalles for forskningssatellitter.

Dataene fra disse satellittene brukes i hovedsak av forskere til deres arbeid. Men noen forskningssatellitter leverer så jevne og stabile data at de etterhvert fungerer som operasjonelle satellitter, selv om de er laget for forskning.

Copernicus og Sentinel-satellittene

Copernicus er EUs store program for overvåking av jordas klima og miljø ved hjelp av satellitt. 

Satellittene i Copernicus er alle operasjonelle satellitter og heter Sentinel, som betyr vakt. Norge er med i dette programmet og flere norske etater, organisasjoner, bedrifter, forskere og andre bruker dataene fra Copernicus. Disse dataene er fritt tilgjengelige for alle. Du finner dem her.

Norsk industri vinner stadig kontrakter på å levere teknologi til EUs ulike typer satellitter. Norske etater og industri er med på å teste og bekrefte dataene til Copernicus sine satellitter. Denne valideringen gjøres ved hjep av målinger på bakken, i lufta eller fra skip.

Sentinel-1
Dette er radarsatellitter og har den fordelen at de ser gjennom skydekket og uavhengig av lysforholdene på bakken. Norge bruker dataene fra Sentinel-1 blant annet til å danne varsel over havisen i polområdene, til å holde øye med skipstrafikken og til å oppdage oljesøl. Men også til å se skredfare, nedsynking av land og bygninger, og mer.

Sentinel-2
Dette er satellitter som oppfatter optisk lys og nær-infrarødt. De ser vegetasjon og ulike typer skog og planter spesielt godt, men også is- og snømasser, kystfarvann og strandlinjer, elver og vassdrag, samt bebyggelse og veier og andre menneskeskapte konstruksjoner. Norge har blant annet brukt data fra disse satellittene til å se skader av barkbiller på skog.

Sentinel-3
Disse satellittene fokuserer i hovedsak på havet og måler blant annet temperatur og vindhastighet nær havoverflaten, samt bølgehøyde og havfarge. Det avslører blant annet orkaner under oppbygging, algeoppblomstring, måler den samlete fotosyntesen i havet og øyene av plast som flyter flere steder.

Sentinel-4
Dette er spesielle instrumenter ombord på de kommende europeiske værsatellittene Meteosat Third Generation. Disse instrumentene skal måle utslipp av ulike gasser og luftkvaliteten fra høy bane.

Sentinel-5P
Dette er en forløper for Sentinel-5 for å teste teknologi og metoder, men har de samme oppgavene. Denne satellitten måler luftforurensing av blant annet metan, svoveldioksid, nitrogendioksid, ozon og aerosoler. Sentinel-5P har målt luftkvaliteteten over Oslo og andre byer over hele jorda, samt utslipp av klimagasser fra blant annet rørledninger og skip.

Sentinel-6
Denne satellitten måler havnivået over hele verden med ekstrem nøyaktighet og matematisk sikkerhet.

Flere nye satellitter i Copernicus-programmet er på vei. De skal blant annet overvåke avlinger, havisen, temperaturen på land og saltholdigheten i havet. 

Earth Explorers

Den europeiske romorganisasjonen ESA bygger og skyter opp satellittene i Copernicus-programmet. Norge har vært med i ESA siden 1986.

Forskningssatellittene fra ESA innen jordobservasjon heter Earth Explorers. De fem første kartlegger jordas tyngdefelt (GOCE), saltholdigheten i havet og fuktigheten i jordsmonnet (SMOS), polisens tykkelse og utbredelse (CryoSat), jordas magnetfelt (Swarm), og vindsystemene i atmosfæren (Aeolus). Les mer om hver av dem i lenkene.

Flere nye Earth Explorer-satellitter er under planlegging og bygging.

Brukes til ulike klimarapporter

Dataene fra både de operasjonelle jordobservasjonssatellittene og forskningssatellittene brukes i nasjonale og internasjonale rapporter over klima og miljø. En av dem er Copernicus Climate Change Service sin rapport European State of the Climate som kom ut våren 2022.

Også rapporten fra FNs Klimapanel (IPCC) bruker data fra de europeiske jordobservasjonssatellittene. Les mer om det her.

EU planlegger å samle den enorme mengden jordobservasjonsdata som Copernicus-programmet og Earth Explorer-satellittene gir i en stor plattform og skape en digital tvilling av jorda. Les mer om Destination Earth her.